Saba - for et enklere kvinneliv

I et uthus i Søndre Slagen utenfor Tønsberg hadde Arne Gravdahl og Gunnar Nissen Brager året før startet produksjon av engangsbind. På landsbasis så man tilsvarende spede tiltak, men kvinner flest laget bindene sine selv; strikket, heklet eller sydde dem. Tekstilene ble brettet og festet med nåler eller spenner, til undertøy og strømpebånd og belter. Bindene var imidlertid lite funksjonelle; holdt dårlig på blodet, på fasongen og var ubehagelige. Dessuten skulle de vaskes og strykes – og skjules. Å håndtere «det månedlige» var en vrien oppgave.

Bedriftsledelsen i Saba så at det var stort potensiale i produktet sitt, om bare kvinnene ville gå over fra de hjemmelagede. Det første bindet til Saba var ikke epokegjørende; en bindkjerne i hva man kalte cellvat, med et strikket nett av cellulosegarn. Produksjonen var liten og lignet andre engangsbind på markedet. I tillegg var det utfordrende å få tak i råvaren. Men Arne Gravdahl søkte nye løsninger, og ved hjelp av Sabas nye verksmester og tusenkunstner, Sverre Syvertsen, ble det utviklet en ny produksjonsteknikk med andre råvarer. Nyvinninger er dessuten ofte resultat av kjedelige omstendigheter; en brann i mars 1952 medførte ny maskinpark og lokaler – og nyvinningen «Saba de Lux – bindet med bomull», et mye bedre produkt enn konkurrentene tilbød. Optimismen var stor, og man begynte å markedsføre engangsbindet.

På denne tiden snakket man ikke høyt om menstruasjon, det var høyst upassende. Jenter var uvitende og visste ofte ikke hva de stod overfor ved sin første blødning. De tidligste engangsbindene ble solgt diskret mer under enn over disk, via apotek, trikotasje- eller parfymeriutsalg. Enkelte la til og med varene i gråpapir. Innenfor denne konteksten var Saba en modig aktør når det gjaldt markedsføringen sin. Små vignetter i dagsavisene og i ukebladene kom først: «Trygghet gir velvære» og «Har De fått med alt? Vellykket tur er først sikret når De ikke trenger å engste Dem. Særlig ved reiser kan de kritiske dagene komme tidligere enn ventet. Husk SABA de Luxe – bindet med bomull». Saba var rundhåndet med vareprøver, innpakket i esker – det var viktig å få mange kvinner til å teste produktet. Og med dette økte fokus på åpenhet.

Saba satset på kvinner – også innen produksjonen. I 1954 var 12 av 15 i produksjonsstaben kvinner. Det året solgte bedriften 400 000 10-pakninger. I 1957 ble selvbetjeningsstativer plassert i butikkene. Kvinnene slapp nå å be om det «pinlige» produktet over disk og salget økte betydelig. I 1960 valgte 9 av 10 kvinner «Saba de Luxe» og det ble solgt ca. 4,5 millioner pakninger. Etter dette kom behovet for større produksjonslokaler, og produktspekteret innen personlig hygiene utvidet seg. Ikke minst ble «Saba Self Sit» en suksess. Dette bindet behøvde man ikke å knytte fast. Det tynne skumgummilaget skulle sørge for at det holdt seg på plass i tettsittende truser. Populært ble det, selv om man fortsatt ikke snakket så høyt om det.

Med Sababussen ble mange tabuer bokstavelig talt feid av veien. Grossister i Oslo bestilte varer og svaret på fraktspørsmålet ble en gigantisk varevogn, bygget opp på et Volvo busschassis. Bilen ble dekorert i rosa og blått, og store bindpakker med teksten «Saba de Luxe – bindet med bomull» ble påmalt sideflatene. Dette tiltaket ble sett! Og kommentert! PR-messig var det en stor suksess – og bedriften stod godt i det, selv om de også mottok forargede henvendelser.

De formelle rammene omkring drift og eierskap endret seg for Sabakonsernet i løpet av 1960-tallet og i tiårene fremover. I 1960 hadde Saba erobret 90 % av det norske sanitetsbindmarkedet. Allikevel, konkurranse ble en realitet; svenske Mølnlycke planla et fremstøt mot Norge – og det var nettopp med dette konsernet at man fikk til avtaler om samarbeid, lisenser, drift, organisasjonsutvikling – og etter hvert oppkjøp. I 1968 ble Saba AS et datterselskap i Mølnlycke AB. I 1996 tok Svenska Cellulosa AB (SCA) over Mölnlycke og Saba. Tre år etter skilte SCA ut engineering og solgte produksjonsdivisjonen til det italienske selskapet GDM, som lager maskiner for engangsbleier. I 2002 ble produksjonen flyttet fra Tønsberg til Drammen, og i 2007 flyttet de siste ansatte til hovedkontoret i Oslo.

Helt fra 1945 har driften omkring Saba bidratt til en historie om suksess, og Saba har vært en av Vestfolds hjørnesteinsbedrifter. Men Saba har også bidratt til holdningsendringer og til kunnskap om kvinners kropp og helse. Saba Mølnlyckes reklameinnsats var strategisk profesjonell. I tillegg til å rette seg mot grossister og det kommersielle markedet, ble det satset på opplysning rettet mot skole- og helsesektoren: Undervisningssett om pubertet, menstruasjon og intimhygiene, informasjonsmateriell om spedbarnsstell og barseltid – lysbildeserier, bøker, filmer og brosjyrer. Alt dette har blitt flittig studert og lest av kunnskapstørste ungdommer og kvinner gjennom mange tiår og har ført både til kunnskapsheving og nedbygging av fordommer. Når produktinformasjonen bidrar til så vel økt salg som bedret kvinnehelse og lavere tabuterskler i samfunnet, må den kunne sies å ha vært en virkelig suksess. Og underveis har bindene og truseinnleggene blitt stadig mykere og tynnere og mer komfortable. «Trygghet gir velvære».

• Arkivet etter Sca Mølnlycke AS (A-1050) • Joh. Chr. Andersen: AS SABA 1945-1985, 40 år i vekst og trivsel • Marianne Aakermann: Historien om SABA. NRK Vestfold

Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2018 - Vestfoldsarkivets eget tidsskrift. Du kan lese alle utgavene på våre nettsider

Se også flere bilder fra Sabas arkiv på Vestfoldmuseenes FotoWeb