Situasjonen 10. august 1809 da gjenerobringen av Allart fant sted - gjengitt ordrett etter Billes egen rapport:
"Torsdag den 10/8 om Morgenen Kl. 9 ¼ blev fra Varden meldt: ”En Brig, kommende Syd fra, styrende mod Land”. Jeg gikk strax ud med 6 Kanonbaade og Kanonjollen Løven; Kl. 9 ½ vedte Briggen Øst over, Vinden sydlig med laber Kuling, men svær Dønning. Jeg forcerede ud efter, alt hvad trække kunde, i Kølvandsorden; imidlertid kom Kanonjollen Nr 7, der laa Forpost ved Svinør, ud til os. Jeg formerede Frontlinie B.B ud og roede ind på ham; da han ingen Flag eller Vimpel tonede, blev han varslet med et Skud for om; han hejste da engelsk Flag, hvorpaa samtlige fik Ordre at attakere; han besvarede os strax med hele Laget, og vi vedblev at forcere ind paa ham; han vendte vest over; jeg beordrede venstre Fløj at omro ham agter. Selv med Kanonbaadene Harald Haardfager og Frederiksværn vilde jeg ro ham for om, men strax efter blev hans Storstang nedskudt, og han forsøkte nu blot at holde sin Bredside mod mig. Da vi havde modtaget et Par av hans Lag, styrede jeg med bemeldte 2 Kanonbaade lige paa ham, medens den hele Division nærmede sig, hvorpå han strøg Kl. 1 ½, efter en Fægtning af noget over 1 Time. Jeg gjorde Signal for Lieut. Grove at gaa derombord med et fartøj for at fordre Kapitainen om bord til mig, og forblev imidlertid hele Divisionen paa et Geværskuds Afstand nær Briggen. Kapt. Tillard kom til mig, leverede mig sin Sabel og meldte, at det var Briggen Allart, erobret 1807 ved København; jeg besatte briggen, lod 2den Division spænde for at bugsere og beordrede Lieut. Grove med sin Division og Kanonjollen Løven at jage en tilsøs omtrendt 1 Mil fra os værende Skonnert, som stod vest efter; han havde foreløpig signaleret med Briggen. Briggen Allart bragte jeg ind til Frederiksværn og ankom Kl. 7 ½ Aften. Fangerne blev anmeldt for Værftets Chef, efter hvis Ordre Officianterne blev sendte til Laurvig, Matroser og Soldater indkvarterede i Frederiksværn, hans Døde og Saarde sendte paa denne Stads Sygehus, og deres Doktor indkvarteret her. Briggen Allart er armert med 16 Stkr. 24-pundige Karonader, 2 Stkr. 6-pundige Kanoner og 1 Stk. 12-pundig Karonade paa en tilbygget Bak. Besætningen er 96 Mand prima plan, hvoraf 1 Kaptain, 1 Lieutenant og 4 Kadetter; Briggen havde 1 Død og 4 Saarede. Briggens Skrog har ikke lidt synderligt, men Sejl og Takkelage betydeligt. Vort Tab er 1 Død og 4 Saarede som medfølgende Liste udviser; de var alle paa Kanonbaaden Frederiksværn. At Enhver har opfyldt sin Pligt saavel under Affairen som efter, skylder jeg den hele Division at melde. Kanonbaaden Harald Haardfager den 12te August 1809. Ærbødigst S Bille Chef for den Fredriksværn`ske Flotille."
Vi vet at to av våre egne sårede etter kort tid døde av skadene. At det etter en times artilleriduell, der Billes styrke til sammen hadde skutt 156 skudd, ikke var større skader, skyldtes trolig at de store dønningene gjorde skytingen vanskelig. Marinehistorikeren Beutlich mener det var fornuftig av Bille å gå så vidt nær Allart og å omringe han, for hvis det plutselig hadde kommet noen vindkast kunne den fort sluppet unna. Et forsøk på å entre briggen, slik han mistenker Bille for å ha hatt tanker om, ville nok gitt en raskere avgjørelse, men trolig også langt større tap, fordi briggen da ville hatt nytte av sin større høyde.
Bille nevner i sin rapport ikke noe om at de mot slutten av kampen fikk forsterkninger av ytterligere 3 kanonsjalupper og at både Lougen og Seagull var på vei ut for å slutte seg til de. Trolig skyldes det at Bille har ment det ikke var vesentlig, for han har heller ikke nevnt at Allart hadde 7 norske matroser og en sjøkaptein som fanger fra et handelsskip de hadde brakt opp dagen før. Kaptein Tillard har i sin rapport pyntet litt på egen innsats, både ved å overdrive antall norske fartøyer og lengden av kampen. At han likevel var en hedersmann viste han senere samme høst, da de britiske fangene skulle sendes sjøveien til Göteborg for utveksling, og han under et uvær hjalp den norske sjefen med navigeringen.
Allart ble ganske fort reparert og allerede fra 1. september samme år var den igjen klar til tjeneste. Den forble resten av krigen i Norge, der den med hell opererte sammen Lougen, Seagull og 5 nyere brigger som etter hvert ble overført fra Danmark. Etter krigen oppstod det en dramatisk dansk-norsk tvist om rettigheten til disse briggene, som er verd et eget studium. Det endte med at Norge til slutt fikk beholde briggene, mot en drøy erstatningssum. Men Allart (og Seagull) ble erkjent som norsk krigsbytte, så for disse ble det ikke krevet betaling .