Barndom på Lokøy

Stilbøkene til Aslaug Lokøy er del av en gave av fiskeredskaper og forskjellige husgeråd som ble gitt til Museum Vest av Christopher Garmann. Samlingen fra bruk nr. 1 på Lokøy er omtalt andre steder i Digitalt Museum. Her finner vi en unik dokumentasjon av driftsformene på et sjøtilknyttet vestlandsbruk gjennom mer enn 200 år.

Aslaug Lokøy var ugift, og bodde hele livet i barndomshjemmet, der hun tjente som husholderske for broren Hans Lokøy. Hun døde i 1964, 51 år gammel.

I barnelivet på Lokøy går lek og arbeid hånd i hånd. Sjeldne turer til den fjerne byen Bergen stiller verden utenfor øyen i et spennende lys. Aslaugs stilbøker gir inntrykk av flid og nitidig arbeid. Skolen er viktig.

Fortellingene er rørende pekere tilbake til den gamle tiden på fiskarbondebruket. Mennene drev på sjøen. Gårdsdriften var kvinnenes ansvar, utenom onnene kunne dette være stell av sauer, kyr og høns, og støling. Eldre kvinnelige informanter har fortalt om et spesielt arbeidsfellesskap og fellesskap med dyrene, som mange senere i livet kom til å savne.

Aslaugs stiler gir også et inntrykk av norskfaget, som nok kunne legge en tung bør på barnas fortellerglede. Språket veksler fra uforfalsket sotradialekt til et påtvunget riksmål med mange røde streker og rettinger, som gir et langt stivere inntrykk.

"Hva gjer du i fristundene dine? Eg skulde fortelja kva eg gjor i fristundene mine. Ja først må eg lesa på leksene mine, for dei må eg kunna. Sia sopa eg golve, passa badne, og sleppe sauena ut om morgona, og sleppe dei inn om kvelden, so går eg ette vatn, og i floren til kua og gjev henne mat og drikka, for det må ho ha, eller so svelt ho i hel. Og so går eg på butikken ette vara. So e eg ute med dei andre borna og leika å da e kjekt. Då sler vi bal og springe. Men so vert vi trøite te springa, og då set vi os ne te kvila, men so har vi lyst te leika meira, og so bjøna igjen. Men no kjem våren og då vert det meir arbeid."

"En gang jeg tjente penger. Ja, jeg har nu ikke tjent så meget penger, men engang gikk det nu så til at jeg tjente mig nokre øre. Men hvis man skal tjene noget penge, så må man arbeide for dem. Det var en dag mor bad mig til at gå et ærend for henne. Jeg hadde nu ikke lyst til at gå i førstningen, men så sa hun at jeg skulde få 50 øre hos henne, og da gikk jeg med en engang. Da jeg kom tilbake igjen, sa mor at jeg kunde gå på butikken og kjøpe mig noget som jeg vilde have. Og jeg så gjorde. Da jeg kom tilbake, hadde jeg ikke et eneste øre igjen av pengene som jeg hadde fått hos mor. Jeg tjente de pengene lett, men de gikk snart også. Og siden har jeg ikke tjent noget penger."