Aluminium eller stål?

Kjøkkentøyprodusentene i aluminium hadde lenge holdt øye med stålprodusentene, men fram til 1960-tallet møtte aluminiumvarefabrikantene liten konkurranse fra denne kanten. I løpet av 1960-årene sank imidlertid salget av kasseroller og kjeler i aluminium. Årsaken ble i hovedsak tilskrevet bortfallet av importrestriksjoner for kjøkkentøy i 1964, men ble også forklart med høyere levestandard, og at husmødre av den grunn ikke valgte kasseroller og kjeler i ubehandlet aluminium. Det hadde vist seg at ubehandlede aluminiumkasseroller etter en tids bruk fikk små groper eller misfargede flekker i metallet på grunn av korrosjon. Misfargingen var uheldig, og virket nok ikke særlig tiltrekkende på 1950-tallets husmødre, som ikke usannsynlig fokuserte mer på design og var opptatte av hygiene.

Det var særlig Cathrineholms emaljerte kasserollesett i stål som stjal markedsandeler fra aluminiumvarefabrikantene. Fra og med 1955 og gjennom hele 1960-tallet designet den kjent gullsmeden Grethe Prytz Kittelsen flere av produktene til Cathrineholm i Halden. Produktene hadde suksess både i Europa og USA. I tillegg ble aluminiumvarefabrikantene utfordret av Polaris Fabrikker i Sandnes. Polaris var grunnlagt i 1936 for produksjon av rustfrie bøtter og senere kjøkkentøy i rustfritt stål.

A/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk) i Holmestrand forutså mest sannsynlig en slik utvikling. Av den grunn valgte bedriften bort vesentlige deler av produksjonen og beholdt kun de mest lønnsomme kjøkkentøyartiklene. Bedriften satset på noen få spesialartikler i et forsøk på å komme utfordringen i møte. I 1962 fikk gullsmeden Oskar Sørensen i oppdrag å tegne et forslag til en ny kasserolletype i Stainless clad Aluminium. Produksjonssatsningen var et klart uttrykk for å prøve å redde aluminium som råvare for kjøkkentøy. Aluminiumet var belagt med rustfritt stål, som innvendig skulle gi kasserollene en hard og motstandsdyktig overflate som hindret korrosjon. Ved å anvende aluminium utvendig og i bunnen, ble aluminiumets varmeledende egenskaper likevel opprettholdt. I utviklingen av produktet henvendte Nordisk seg til bedrifter i USA og Europa for å skaffe rondelltyper (utgangspunkt for bl.a. kasserolleproduksjon) med riktig legering. Men materialenes egnethet viste seg sterkt varierende og leveransene fra utlandet var ustabile. Omsider falt valget på det patenterte produktet «Duranel», produsert av Aluminium Company of America International (ALCOA) i Sveits.

I 1964 var det klart for lansering av et nytt tykkbunnet kasserollesett: "HØYANG EXTRA. Kasserolle med ny, fornem design, buete sider og rødeloksert lokk som kan benyttes til underlag ved servering. Høyang Extra er fremstillet av en sterk aluminiumlegering som gir de beste bruksegenskaper". Betydningen av design ble framhevet på en annen måte tidligere, og produksjonen av Høyang Extra-serien bidro til økt kjøkkentøysalg og at lønnsomheten ble vurdert som tilfredsstillende. I 1967 viste imidlertid ferdigvareproduksjonen en tilbakegang, noe som i hovedsak skyldtes meierispann og ulike standardartikler til Forsvaret. Nedgangen ble kompensert av spesialartikler i form av teflonbelagte stekepanner og kasseroller. Høyang Extra ble også videreutviklet med teflon, som i følge reklameteksten gjorde oppvasken helt unødvendig. I 1967 mottok kasserolleserien Høyang Extra utmerkelsen Merket for god design innen kategorien industridesign. Lanseringen av kasserolleserien og andre teflonbelagte kjøkkentøyartikler var en salgssuksess i den grad at Nordisk hadde vanskeligheter med å etterkomme etterspørselen.

Nysatsningen var med andre ord vellykket, og i 1970 ble en ny versjon av den populære kasserolleserien lansert, - HØYANG LUXUS. Innsiden var teflonbelagt og utsiden var dekket av emalje i ulike fargekombinasjoner. Etterspørselen var stor, og ga et oppsving i produksjonen av enkeltprodukter som ga god fortjeneste. På sikt skulle det imidlertid vise seg at med LUXUS hadde kjøkkentøy i aluminium også løpt linen ut. Nå var aluminium, som tidligere hadde blitt markedsført som rasjonelt og hygienisk, dekket til både innvendig og utvendig for å imøtekomme stadig høyere krav til funksjon og design i et siste forsøk på å ta opp konkurransen fra emalje- og stålprodusentene. Men merkevaren Høyang, som ble lansert i 1921, kom til å leve videre som Høyang Polaris under ulike eiere fram til 2015. I dag heter produktene Fiskars.

Kilder: Vestfoldarkivet: Arkiv A-1821 Pa 708 - Hydro Aluminium Products AS 1915-1999 Hilde Woxen Stormark, "Fra brukskunst til industridesign - A/S Nordisk Aluminiumindustri og gullsmeden Oskar Sørensen", publiseres 2020. Kjetil Fallan, www.aluminiummuseet.no, Utstillingstematikk