Pioneren Laila Schou Nilsen

Laila ble omtalt i avisene for første gang i 1931. 11 år gammel åpnet hun Bekkelagsrennet med et hopp på 28 meter, og omverdenen fikk øynene opp for et nytt idrettstalent! Det var ikke enkelt for Laila å bestemme seg for hvilken idrett hun skulle satse på. Som 12 åring hadde hun allerede lagt hopping og fotball på hylla. Vinteren 1933, var det en gjeng gutter som meldte henne på til «Damenes Norgesmesterskap» i langrenn. Av de 80 damene som sto på start vant Laila en overlegen seier; 6 minutter foran nummer to. I ei løype på 5 km.

Vinteren 1934 stilte hun for første gang i et skøyteløp. Laila gikk til topps i det uoffisielle verdensmesterskapet på skøyter i 1935, og satte sin første verdensrekord på 500 meter i en alder av 15 år. Hun gikk på 49,3, og ble første dame til å gå under 50-tallet. I 1937 satte Laila verdensrekorder i alt hun stilte i: 500, 1000, 3000 og 5000 meter. Verdensrekorden på 500 meter fikk hun beholde frem til 1955 og rekorden på 1500 meter frem til 1950.

Laila ville delta i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, men skøyter for kvinner sto ennå ikke på programmet. Det skjedde først i 1960. Ved å satse på alpint i stedet, klarte hun på kort tid å kvalifisere seg til OL. I Garmisch beviste hun at hun fortjente plassen ved å vinne utforrennet, og tok bronse i kombinasjonen. Hun ble dermed første norske kvinne som tok OL-medalje i en skidisiplin, og første norske utøver som vant en olympisk medalje i alpint.

Laila kombinerte ski og skøyter, og i 1939 ble hun norgesmester i begge idrettene. Dette var likevel ikke nok for henne. Laila kastet seg inn i en ny idrett, håndball. Hun ble med på laget til Grefsen, som vant fire norgesmesterskap og 12 kongepokaler i årene som fulgte. I sin bok «Lykkelige idretts-år» skriver hun at håndballen var noe av det hun likte best. For selv om hun var en sterk individualist, var det å være en del av et lag det som ga henne de største utfordringene og gledene.

Laila startet tidlig med tennis, men lærte her at hun ikke alltid kunne være best. Hard trening var nødvendig for å komme seg opp og frem. Sommeren 1935 klarte hun å bli norsk juniormester i tennis, en etterlengtet tittel. Alt i 1937 stod Laila på tennisspillernes mesterliste sammen med Ada Werring i damedouble og Birger Brem i mixed double. I 1939 reiste Laila til Wimbledon i England for å satse på tennis og trene med en engelsk trener. Tilbake i Norge vant Laila NM mot sin sterkeste konkurrent Ada Werring. I tillegg til de individuelle titlene, vant Schou Nilsen en rekke double- og mixed double-titler, samt 11 lag-gull. I alt har hun 85 NM-titler i tennis.

I 1962 ble Laila Schou Nilsen valgt til leder av Norges Håndballforbund, og ble den første kvinnelige leder i et norsk særforbund. Senere var hun både styremedlem i Norges Olympiske Komité og nestformann i Norges Idrettsforbund. På sine eldre dager begynte Laila Schou Nilsen med bilsport, og deltok blant annet i Rally Monte Carlo fire ganger fra 1961 til 1966.

Laila Schou Nilsen ble første kvinne som fikk tildelt Egebergs ærespris i 1936, for sine prestasjoner innen ski, skøyter og tennis. Det gikk 44 år før neste kvinne, Bjørg Eva Jensen (skøyter og sykling) fikk denne utmerkelsen.