Stum sorg og erkjennelsen av skjebnen preger blikket til den unge mannen. Hodet er så vidt bøyd og blikket senket under svakt opptrukne øyebryn. Det virker som om Sigri Welhaven ikke bare har villet gjengi ansiktstrekkene anatomisk korrekt, men også forsterke uttrykket hans i øyeblikket som hun fanger inn.

Bysten er et forbløffende modent ungdomsarbeid. Den er på samme tid både følsomt observert og uttrykkssterkt gjennomført. Verkets tema og form peker på Auguste Rodin og Camille Claudel som viktige inspirasjonskilder. Rundt år 1900 hadde de to, som ingen før dem, omsatt sterke følelser i ekspressiv mimikk,et uttrykksfullt kroppsspråk og en åpen overflate, hvilket også anskueliggjorde selve den søkende kunstneriske prosessen.

Fra 1917 til 1939 bodde Welhaven i Paris. Hun var en av de få norske skulptørene i sin generasjon som oppnådde internasjonal suksess. I sitt første ekteskap, inngått med maleren Jean Heiberg i 1913, var hun dessuten et tidlig eksempel på en likeverdig kvinne i et kunstnerekteskap.