Endelig frisk igjen etter sammenbruddet i 1908, var Munch i 1910 tilbake i Norge etter tiår med hvileløs reising. Han arbeidet med stor iver på utkastene til utsmykningen av Universitetets aula. I tillegg påtok han seg en rekke portrettoppdrag. Disse er ikke bare økonomisk innbringende, de markerer også hans avskjed med symbolisme, melankoli og overgangen til en ekstrovert vitalisme.

Dette bildet viser et av hans få kvinneportretter i helfigur fra denne perioden. Den portretterte kvinnen er Ida Roede, konen til filmprodusenten og kinoeieren Halfdan Nobel Roede. Den markante, maskuline «Napoleongesten» og blikket som går forbi betrakteren, får kvinnen i den lange, gjenknappede kåpen til å framstå som både selvsikker og utilnærmelig.

Portrettet er både konkret observert og fritt abstrahert. Med raske penselstrøk utvikler Munch en sterk kontrast mellom rosa- og fiolettnyansene i klærne og grønntonene i roseespalieret på den hvite veggen bak henne. Ekspressiviteten i kroppsholdningen gjør at bildet utstråler noe av den samme energien som emanerer fra den monumentale solen i Universitetets Aula.