Skolefanenes historie

På 1820-tallet ble det arrangert mer og mindre vellykkede forsøk på å feire grunnlovsdagen med folkefest og tog i Trondheim og Christiania. Beretninger om feiringen av grunnlovsdagen i Trondheim i 1827 forteller om håndverksmestre og svenner som lagde faner til feiringen. Småborgernes 17.mai tog ble ledet av en standart med bilde av guden Tor som kjørte i frihetssolens vogn. Deretter fulgte borgermusikken, jenter med kranser i håret og håndverksmestre, svenner og lærlinger bak hver sin fane. Den norske løven som verner om Grunnloven med hevet øks var et gjennomgående motiv på disse fagforeningsfanene. Fanene, som selve feiringen av 17. mai, ble brukt i kampen for norsk selvstendighet og frihet.

Fra feiringen i 1827 fortelles det at enkelte skoleelever bar egen fane. Latinskolens elever hadde en fane med samme motiv og budskap om norsk selvstendighet og frihet som fagforeningsfanene. Dette er den eldste skolefanen med en rimelig sikker datering. Det tok imidlertid tid før skolefanen ble en levende og utbredt tradisjon. Først måtte barnetoget etableres som en del av 17. mai-feiringen, og deretter måtte vi få en felles folkeskole for alle. Enda Stortinget formelt sett feiret 17. mai for første gang i 1936 kom det første organiserte barnetoget først i stand i Christiania i 1870. Med folkeskolelovene av 1889 fikk vi en 7-årig felles folkeskole for alle barn, og faste skoler som normalordning. Skolens fremste oppgave var som før å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, men lærerne hadde også en viktig rolle i frigjøringskampen og byggingen av nasjonen. De brukte skolen til å bevisstgjøre og formidle den nasjonale kulturen til sine elever. Læreren tok ofte initiativet til å samle skoleelevene i et felles barnetog og gjerne bak en felles fane. Sammen med motiv og tekster som gjenspeilte skolens opprinnelige oppgave som formidler av kristen moral og lære, gjenspeilte fanene også skolens rolle som formidler av, og forkjemper for, en særegen nasjonal kultur.