Historiske bygninger ved Kistefos

Tresliperiet

Tresliperiet er den største teglsteinbygningen på fabrikktomta, og er bygget i den tradisjonelle industriarkitektoniske stilen som ble tatt i bruk fra midten av 1800-tallet. Med alle sine etasjer og nivåer, er tresliperiet ved Kistefoss fremdeles den dag i dag den høyeste bygningen i Jevnaker kommune. Hvor høy og dominerende bygningen egentlig er kommer tydeligst frem på vestfasaden, nedsiden av bygningen, som vender mot Randselva.

I tresliperiet ble det produsert mekanisk tremasse til bruk i papirindustrien, for å lage billigere og mer allment tilgjengelig lesestoff, som aviser og skolebøker.

Nybruket

Nybruket ble bygget i 1896, ettersom styret besluttet å utvide bedriften da det viste seg å være god virksomhet å drive tresliperi.

Nybruket var et fullt fungerende tresliperi, på lik linje med det eldre tresliperiet, dog i noe mindre skala. Bygningen er i teglstein og ble også bygget av byggmester Peder Hansen.

Nybruket hadde to horisontale slipemaskiner, to færre enn i det eldre tresliperiet, men ellers var det stort sett det samme utstyret i begge tresliperiene. Imidlertid fantes det ingen taubane fra Nybruket, og derfor måtte ferdige tremasseballer fra Nybruket fraktes til det eldste tresliperiet for videre transport ut i verden.

Nybruket ble nedlagt som tresliperi i 1941, og fra da av ble bygningen benyttet til å huse en kraftstasjon, Kistefos I. I dag finnes det fremdeles kraftstasjon i den delen av Nybruket som ligger nærmest elven.

Fyrhuset

Fyrhuset i teglstein, med den over 20 meter høye pipen, ble bygget i 1894.

Ethvert industriforetak, fra tidsperioden Kistefos Træsliberi ble bygget, har sin karakteristiske høye teglpipe, og dette har derfor også Kistefos Træsliberi.

Kassert flis, råtakubb og produskjonsrester ble fyrt opp i rørkjelen i fyrhuset på vinterstid. Varm damp ble sendt gjennom et rørsystem inn i tresliperiet for oppvarming; dette var en svært tidlig variant av sentralvarme.

Bestyrerboligen

Bestyrerboligen ble oppført i 1889-90 av byggmester Peder Hansen, og villaen troner over Kistefos-anlegget med utsikt over sliperi og elv. I følge byggingskontrakten som ble undertegnet av konsul Anders Sveaas og Peder Hansen 30. september 1889, skulle villaen være klar til innflytting senest 1. mars 1890.

Arkitektonisk føyer bygningen seg inn i datidens bestyrerboliger, som skulle vise en viss velstand, men ikke være prangende. Bestyrerboligen er oppført i tidens svært populære sveitserstil, og den hadde to etasjer over en grunnflate på 160 kvm.

Verksted og smie

Verksted- og smiebygningen i teglstein ble bygget i to faser. Grunnmur og første etasje ble bygget i 1889-90, som en del av den første og hektiske utbyggingen ved Kistefos Træsliberis oppstart, og andre etasje ble bygget på i 1892.

I Kistefos Træsliberis drifstperiode, var det innredet smie og mekanisk verksted i verkstedbygningens første etasje, mens snekkerverkstedet var plassert i andre etasje.

Smia og verkstedene var med på å gjøre fabrikken så selvhjulpen som mulig. De ansatte i verkstedbygningen hadde ansvaret for å holde alt av maskineri, utstyr og bygninger på fabrikken ved like.

Messe- og kontorbygningen

Teglsteinbygningen ble bygget i 1906. Den huset messelokalet hvor arbeiderne kunne spise matpakkene sine under tak.

I tillegg til messe hadde verkstedformann Olufsen sitt kontor her, og det var fra dette kontoret han delte ut lønningene til alle arbeiderne en gang i uka.

Formannsboligen

Formannsboligen er et lite bolighus i tre som ble bygget på begynnelsen av 1890-tallet.

Mens tresliperiet var i drift, ble denne boligen bebodd av formannen ved verkstedet. Formannen som bodde i boligen over lengst tid, ettersom han innehadde formannsstillingen ved Kistefos Træsliberi i en årrekke, var formann Karl Olufsen og hans familie. Da tresliperiet ble nedlagt i 1955, ble formannsboligen stående tom i en liten periode.

I juni 1957 ble Eilert Juul Pedersen ansatt som maskinmester ved kraftstasjonene på Kistefoss, og han flyttet inn i formannsboligen sammen sin familie. Under kraftverkets eierskap, ble det lille huset ble boligen kjent som maskinistbolig. Boligen ble eid av kraftverket og bebodd av deres ansatte helt frem til 2009. På sesongåpningen i 2009, ga Hadeland Energi denne boligen, og reparatørboligen ved siden av, i gave til Kistefos. Boligen fikk etter museets overtagelse tilbake sitt første navn, formannsboligen.

Reparatørboligen

Reparatørboligen ble bygget tidlig på 1890-tallet, og det var familien Johansen som flyttet inn i boligen. August Johansen var svært viktig i driften av det mekaniske verkstedet. Boligen ble eid av Hadeland Energi frem til 2009. På sesongåpningen dette året ga Hadeland Energi denne boligen, i tillegg til formannsboligen, i gave til Kistefos. Offisiell overtagelse av boligene var 1. april 2010.

Vognskjulet

Vognskjulet lå i tilknytning til en nå revet kjørekarbolig, og var kombinert stall til hesten, vognskjul til vogn, jigg og slede og uthus med utedo for kjørekaren og hans familie.

Kjørekarboligen og uthus i tilknytning til boligen lå allerede på fabrikkområdet da A/S Kistefos Træsliberi ble anlagt, ettersom de var etterlevninger etter en liten husmannsplass under Berger gård. På 1920-tallet, ble de opprinnelige uthusene revet for å oppføre vognskjulet. Vognskjulet på oppgradert og pusset opp på 1940-tallet.

Kjørekaren var ansatt for å transportere bestyreren med familie, og hans prominente gjester, dit de skulle.

Brannhuset

Brannhuset er en liten trebygning, hvis eneste funksjon var og er til oppbevaring av den hestetrukne brannvognen ved Kistefos Træsliberi.

Det er usikkert når huset ble bygget og brannvognen kom til, men sannsynligvis har vognen vært her fra tidlig i bedriftens virke.

Brannvognen fra Kistefoss ble trukket med hest til Bergerfoss, og brukt for å hjelpe til ved en brann på Randsfjord Træmasse- og Papirfabrikk i 1920-årene. Det skal visstnok ha vært eneste gangen det var behov for å finne frem brannvognen.

Steinhuset

Steinhuset er en trebygning fra 1890-tallet.

I steinhuset lå de nye slipesteinene og ventet på å bli skiftet ut med de som var utslitt eller ødelagt i tresliperiet.

Det var greit å transportere nok slipesteiner til å ha et lite lager klart, når det likevel var organisert slipesteinsfrakt, for det å få de tunge steinene ned til fabrikktomta var ikke bare enkelt. De bratte bakkene ned til Kistefos Træsliberi skapte nemlig hodebry!

Slipesteiner kom med jernbanen til Bergergrinda, hvor pakkhusene lå, og derfra måtte de fraktes videre til Kistefos Træsliberi ved hjelp av hest og slede. Frakten skjedde alltid om vinteren, ettersom de måtte fraktes på slede. Frakt på vogn ville bare ført til ødelagte vognhjul under vekta av slipesteinen.

Båthuset

Båthuset ble bygget i 1955, men det har sannsynligvis eksistert et sted å oppbevare en båt ved Kistefoss tidligere også.

Båten ved Kistefos Træsliberi ble brukt for arbeidere til å sette dammen og lukke dammen med håndkraft før klappedammen kom på slutten av 1940-tallet. På et senere tidspunkt, ble båten også brukt dersom noe hang seg opp i dammen og måtte fjernes manuelt.

Magasinet

Magasinet ble bygget i 1906. Bygningen ble blant annet brukt til å oppbevare maskindeler og diverse verktøy og redskaper ved Kistefos Træsliberi.

Kistefos II kraftstasjon

Kistefos II kraftstasjon ligger i tilknytning til tresliperiet. Inngangen til Kistefos II ligger ved siden av Mesna tilbygget av tresliperiet.

Kistefos II ble satt i drift i 1955 med en vertikal Kaplanturbin på 5500 HK fra Aktiebolaget Karlstad Mekaniska Werkstad i Sverige.

Kraftverket er fremdeles i drift i dag.

Arbeiderboligen

Arbeiderboligen, kalt Boligen, ble oppført i den hektiske byggeperioden i 1889-1890 og ble oppført av byggmester Peder Hansen. Boligen hadde to etasjer med 6 familieleiligheter i hver etasje og et loft med to kvistleiligheter for ungkarer. Hver leilighet hadde kjøkken og stue, i tillegg til at noen av leilighetene hadde et lite ekstra kammers. Det kunne bli litt trangt om plassen i leilighetene, spesielt for å finne seg en sengeplass om kvelden, for familiene med flest unger.

Boligen var på mange måter kvinnens domene, ettersom de fleste av arbeidernes fruer var hjemmeværende.

Boligen eksisterer ikke lenger, ettersom den ble brent i en brannøvelse for det lokale brannkorpset i 1983.

Nybygget

Nybygget var en rekke på seks hus som ble bygget i 1921. Husene lå rett ovenfor Bestyrerboligen. De var to eneboliger og fire tomannsboliger. Alle boligene hadde hver sin hage til å dyrke frukt, bær, grønnsaker og blomster. Husene i Nybygget finnes fremdeles som private boliger, men de fleste av de er svært bygget om og ugjenkjennelige.

Kjørekarboligen

Da Kistefos Træsliberi ble anlagt lå det en liten bolig med uthus på området som senere fikk tilnavnet Kistefossplassen. Det er der hvor Vognskjulet fremdeles står i dag. Bygningene som sto på Kistefossplassen var etterlevninger fra en husmannsplass under Berger gård. Den lille boligen ble tatt i bruk som kjørekarbolig, men den ble også bygd på under kjørekar Granli. Kjørekarsboligen ble revet etter at de siste beboerne, familien Knudsen, flytter herfra på midten av 1960-tallet.

Smedboligen

Smed Alfred Hansen og familien hans hadde sin bolig i nærheten av taubanens trasé. Huset han var et forholdene ganske romslig og hadde to etasjer, men det var det behov for, ettersom smeden og kona fikk åtte barn. Det er ukjent når smedboligen ble revet.

Holterhuset

Holterhuset ble bygget på tidlig 1890-tallet, og var det tredje i rekken ved siden av Formannsboligen og Reparatørboligen. Anderas Holter var fabrikkbestyrerens altmuligmann. Han fungerte som vaktmester, gartner, vedhugger, postbud og innkjøper. I tillegg var han med kjørekaren hvert år får å hente juletre fra Bergermoen. Holterhuset ble revet en gang på 1980-tallet.

Saghuset

Saghuset skal ha blitt oppført på 1910-tallet. Saghuset ble bygget for å gjøre Kistefos Træsliberi selvfosynt med plank og materiale til trebygningene på tomta. Tømmeret kunne veltes ned fra enden av kjerraten og rett inn til saghuset.

Saghuset ble ødelagt i brann i 1994. To sportsfiskere tente bål for å varme seg, og saghuset tok fyr og brant ned.

Flishuset

Flishuset skal ha blitt bygget en gang i overgangen til 1900-tallet. I flishuset ble flis, bark, råtakubb og annet avfallsmateriale fra tremasseproduksjonen oppbevart for å bli brukt til brensel i fyrhuset om vintrene. Flishuset ble revet ikke lenge etter produksjonen ved tresliperiet stanset, det vil si på slutten av 1950-tallet.

Pakkhus på Bergergrinda

Det ble bygget pakkhus på Bergergrinda, ved enden av taubanen som gikk fra tresliperiet, i den tidlige byggefasen i 1889-90. Pakkhusene ble brukt til oppbevaring av ferdig produsert tremasse som ventet på videre utsendelse til Kistefos Træsliberis kunder. Pakkhusene på Bergergrinda hadde tilknytning til Randsfjordbanen via et 1 km langt sidespor. Transport fra pakkhusene og videre ut i verden var derfor med tog. Det er ukjent når pakkhusene ble revet.

Kistefosskolen

Folkeskolen på Kistefoss ble bygget i 1899. Den lå like øst for bestyrerboligen og arbeiderboligen. Skolehuset hadde et stort klasserom i 1. etasje og en liten leilighet til lærerinna i 2. etasje. Her gikk barn fra Kistefoss på skole med barn fra Bergerfoss, Bergergrinda, Moløkka og Kleggerud. Det var skole her kun for de to første skoleårene. Barna gikk på skole annenhver dag. Kistefosskolen ble lagt ned i 1924, og skolebygningen solgt til Kistefos Træsliberi i 1929. I 1980 ble skolebygningen brent ned inder en brannøvelse med en tropp fra Hvalsmoen militærleir.