Heyerdahl viser oss gutten med fiskestangen på kloss hold. Øyevippene, skitten under neglene og jakken av grovt skinn er detaljert gjengitt. Det som er helt avgjørende, er at kunstneren plasserer oss i samme høyde som gutten og dermed viser oss verden sett fra hans perspektiv. Mens gutten, sett i profil, følger med på fiskekroken sin utenfor bildet, observerer vi ham i dyp konsentrasjon.

Bortenfor gutten følger blikket bryggekanten og veggen til et båthus og videre mot en fisker som skuer ut over sjøen.

Heyerdahl klarer her å kombinere et portrett av et barn med en miljøstudie av enkle fiskere i et samfunn der barna som oftest ble tidlig trukket inn i foreldrenes arbeid.

Med bildet "En hvil" (1885) malte Heyerdahl et motstykke til Fiskergutten, i form av en bondejente som sitter i samme stilling i hagen.