Fotograf Kaja Margrete Pedersen

By Ingelinn Kårvand

Kaja Margrete Pedersen (g. Jacobsen) ble født 29. april 1896 i Fredrikstad. Hun arbeidet i en årrekke som fotograf på Rjukan og i Notodden.

Kajas oppvekst og utdanning

Selvportrett av Kaja som ung kvinne, sannsynligvis er det tatt rett etter at hun startet opp sin fotoforretning i Notodden da hun var 17 år. Kaja M. Pedersen

Kaja var femte barn i en rekke av syv søsken, hun var eneste jenta i søskenflokken. Kaja var, på tross av å være kvinne på denne tiden, tidlig opptatt av å komme seg ut å få seg en utdanning. Det var aldri aktuelt for henne å være hjemmeværende husmor.

Allerede som 14 åring, i 1910, gikk Kaja i lære hos fotograf Gustav Adolf Gerold i Fredrikstad. Senere reiste hun til Bergen og gikk i lære hos Jacobsen, der hun også traff sin kommende ektemann, fiskehandleren Hangry Jacobsen. Da hun som 17 åring i 1913 reiste til Notodden for å starte eget fotoatelier hadde hun allerede en solid erfaring som fotograf, men hun hadde ingen formell utdannelse.

Hun drev fotoforretningen på Notodden i 6 år, men i 1919 bestemte hun seg for at hun ville ta mesterbrev i fotografifaget. Dette var absolutt ikke vanlig for en kvinne på denne tiden, men for Kaja var utdanning og karrière et viktig valg. Hun ble dermed en av de første kvinnene i landet med mesterbrev i fotografifaget.

Selvportrett. Kaja er nå gift og bor i Skien eller Sandefjord. Kaja M. Pedersen

Kaja jobbet en periode i Skien og Sandefjord etter at hun hadde tatt mesterbrevet og i 1922 fikk hun og Hangry sitt første barn Lasse, senere kom Grethe og Nina. I 1926 bestemte Kaja seg for å flytte tilbake til Notodden der hun startet sin fotovirksomhet for flere år tilbake. Hun etablerte på nytt et fotoatelier i Notodden.

I Notodden fotograferte Kaja mye portretter, men det er grunn til å tro at hun også her fotograferte noe for Norsk Hydro. Men da lite av hennes samling er bevart er det vanskelig å fastslå dette med sikkerhet.

Kaja fortsatte hele tiden å være yrkesaktiv til tross for at hun var blitt mor og det på den tiden var forventet at hun skulle være hjemmeværende. Hennes yrkeskarrière var hele tiden en viktig del av hennes liv og hverdag.

Kaja flytter til Rjukan

Hangry utenfor Kajas fotoatelier. Kaja Margrete Pedersen

I 1930 var det nedgangstider i Norge, men på Rjukan var det fremdeles stor industrialisering og nærmest en Klondyke stemning. Kaja bestemte seg derfor for å flytte til Rjukan for å forsøke å etablere seg der. I 1930 tok hun med seg sin eldste sønn Lasse på 8 år og yngste datter Nina og flyttet til Rjukan. Mannen Hangry og deres mellomste datter Grethe ble igjen i Notodden. Noe som nok en gang var et utradisjonelt valg for en kvinne på denne tiden. Men Kaja var klar i sin sak, hun kunne ikke klare å ha ansvar for tre barn alene mens hun etablerte seg som fotograf på Rjukan.

Da Kaja hadde arbeidet på Rjukan i nesten tre år, kom Hangry og datteren etter til Rjukan. Familien var nok en gang gjenforent og i 1934 tok Kaja over fotoatelieret etter fotograf Emil Hansen på Rjukan. Ektemannen Hangry jobbet den første tiden på Rjukan i Hydro, men startet etterhvert å jobbe i fotoforretningen til Kaja.

Portrett Kaja Margrete Pedersen Antatt: Lasse Jacobsen

Til tross for at Kaja var gift Jacobsen beholdt hun navnet Kaja Pedersen i sitt fotografiske virke, og butikken het "Fotograf Kaja Pedersen" helt til sønnen Lasse tok over butikken i 1970. Den skiftet da navn til Fotograf Lasse Jacobsen, noe Kaja ble fornærmet over.

Kaja jobbet hovedsakelig som portrettfotograf, men hun tok også på seg en del oppdrag for Norsk Hydro. I sitt virke fremstod hun som en profesjonell, engasjert og svært dyktig fotograf. Hun hadde et blikk for detaljer og hadde flotte komposisjoner i sine bilder. Det er imidlertid få av bildene hennes som er bevart for ettertiden. Under flytting fra gammelt fotoatelier til nytt i Rjukan sentrum i 1970 ble så godt som alt fra hennes fotoarkiv kastet. Det er bevart 168 av hennes glassplatenegativer på Norsk Industriarbeidermuseum. Disse er alle avfotografert, katalogisert og publisert. Det finnes også en del positiver spredt på både institusjoner og i privat eie av hennes arbeider.

Kaja døde på Rjukan i 1978.