Stolene som går under betegnelsen «Bøckmannstolene» er seks like stoler datert til perioden 1710–1740. Forbindelsen spores tilbake til familien Bøckmann, hvor flere medlemmer hadde fremstående roller i i Larvik grevskap. I dag står stolene i Herregården i Larvik.
Forbindelsen tilbake til familien Bøckmann går gjennom giveren Gudny Olea Johannessen (f. 1868). Johan Bøckmann (1629-1701) kom fra Tyskland til stillingen som direktør ved Sølvverket på Kongsberg. I 1688 ble han ansatt som den første overinspektør og birkedommer i Larvik grevskap. Gudny Olea Johannessen var 8. generasjon Bøckmann i Larvik. Hun var født Bryn og gift med dampskipsekspeditør Erling Johannesen. Moren Johanne Othilie Bryhn f. Bøckmann drev ifølge folketellingen for Larvik kjøpstad 1891 motehandel i byen. Bestefaren, Marcus Bøckmann, var født på Kil gård i Tjølling og virket som snekkermester i Larvik.
Stolene ble gitt til Larvik og omegn Museumsforening en gang før 1943. Eksakt når er uvisst , men stolene er første gang registrert med et tidlig registreringsnummer (LM 36 a-f) og den første registreringen med LM-nummer ble gjort i 1943. Da stolene ble gitt til museet var de malt i sort og gull og trukket med imitert skinn. Carsten Hopstock ved Norsk Folkemuseum så stolene ved et av sine mange besøk som foredragsholder i Larvik. Han uttaler i et brev til museumsforeningen i 1965 at stolene representerer en meget god norsk kvalitet fra regence-perioden. Videre mente han at stolene opprinnelig ikke hadde vært malt i sort og gull, og at malingen og kunstskinnet burde fjernes. Hopstock anbefalte at treverket burde bones med bivoks eller olje for å få tilbake den fine løden i treverket, og sete og rygg trekkes med lær, gjerne lyst kalveskinn som etter hvert ville mørkne noe i sollys. Baksiden av ryggen skulle trekkes med strie.
Rundt 1990 ble stolene ble restaurert og trukket om som anbefalt. Dessverre ble det lyse kalveskinnet ikke impregnert og flere av stolene ble misfarget av vannsøl. Stolenes kvalitet og tidsriktige periode i forhold til Herregårdens 1730-interiør gjorde at vi i 2019 bestemte at stolene skulle restaureres og utstyres med gyllenlær, noe de med stor sannsynlighet kan ha hatt opprinnelig.
I samarbeid med NIKU ved Lars Jacob Hvinden-Haug tok vi kontakt med firmaet Lages Tapetserarverkstad i Nora i Sverige. Firmaet har spesialisert seg på gyllenlær til møbler og tapet og samarbeider med Lutson Goudleder i Préchac-sur-Adour i Frankrike, som produserer gyllenlær etter gammel tradisjon. Materialet de bruker er lær av ku eller kalv, og de har et utvalg av kjente mønstre fra 1600- og 1700 tallet. Vi valgte mønsteret «Moncla» til våre stoler. Mønsteret blir presset inn i læret med oppvarmede metallformer, og det ferdig pressede lærstykket blir malt for hånd i kundens valgte farger. I Sverige ble stolene trukket med det nye gyllenlæret og impregnert med en syre- og kjemikaliefri voks for å forsegle den malte flaten. I dag er stolene brukt i innredningen av «det mellomste gemakket», sammen med et spillebord i nøttetre fra samme periode.
