Frits Thaulow er uten tvil den norske maleren i sin generasjon som var best integrert i det franske kunstmiljøet, og fra 1892 bodde han mer eller mindre i Frankrike. Han kjente Claude Monet og vakte flere ganger begeistring i Parissalongen. I de gamle nordfranske småbyene med elver og bekker som rant gjennom tett bebyggelse, fant han raskt motiver som skulle bli hans varemerke.

I dette bildet består mesteparten av billedrommet av en grønnvannflate, med en smal stripe sterkt beskårne røde mursteinshus i øvre billedrom. Husrekken åpner seg for gjennomsyn til byen bak, mellom to møllehjul. Med stor virtuositet og impresjonistisk preget linjeføring fanger han inn overflaten på den raskt drivende elven. Enda mer radikal er likevel komposisjonen, som overfører det romlige motivet til todimensjonale fargeflater. Det var japanske fargetresnitt som inspirerte Thaulow til slike komposisjoner.

En annen versjon av dette motivet fra samme år befinner seg i Philadelphia Museum of Art.