To menn på bredden drar garnet, mens mannen i robåten holder garnet over vannflaten. Disse tre føyer seg harmonisk inn i landskapet. Det er nesten så vi kan høre stillheten. Mennene på bredden, båten, himmelen som speiler seg i elven og fiskeren som stirrer på vannet, gir den kjølige ensformigheten i bildet en melankolsk undertone.

Uten båten med fiskeren ville det store landskapsmaleriet ha bestått av fire brede, parallelle striper: Elvebredden i forgrunnen, elven, det flate Jærlandskapet og det smale himmelbåndet i bakgrunnen. Denne reduksjonen av landskapet forsterkes ytterligere av at fargepaletten er begrenset til grønn, blå og bruntoner.

Bildet ble til i 1889: Det var året med den store verdensutstillingen i Paris, dit Peterssen, i likhet med mange andre nordiske kunstnere, dro og ble kjent med nye trend er i malerkunsten. Med seg hjem til Norge tok han i liten grad med seg påvirkningen fra impresjonistene og nyimpresjonistene, men desto mer fra den tidløse, todimensjonale bildekomposisjonen til Puvis de Chavannes. Dette var kunstneren som stod bak den monumentale fresken på Sorbonneuniversitetet,som ble avduket samme år.