Magasinforvalterens beste pakke-/magasineringstips

Våren er en fin tid for å rydde i skuffer og skap, på loft og i kjeller. Da kan det hende det dukker opp en skatt eller to, som fortjener bedre oppbevaringsforhold. Kanskje kan du la deg inspirere av hvordan vi pakker og magasinerer museumsgjenstandene sånn at skattene dine forblir nettopp skatter og ikke ender som skrap?

Flate tekstiler

Til store laken, duker og sjal, samt faner/bannere i god stand bruker vi rør med minimum i 15 cm diameter - her et lite utvalg med slike papprør. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene

Er du den heldige eier av et vakkert silkesjal (som du ikke bruker så ofte), en arvet duk, et vakkert overlaken fra oldemors tid? Her er mitt beste tips for å bevare sånt: Rull det på et rør! Om du glatter ut og unngår bretter på tekstilen, er dette den aller beste langtidslagringen for flate tekstiler. Hjemme pleier jeg å rulle løperne mine på papprørene etter kjøkkentørkerullen eller jeg tar vare på papprør etter plakatkjøp eller lignende for de litt bredere tekstilene. Om du også trer røret på en stang og henger det opp, blir det helt prima. Da unngår du trykk på den/de delen(e) av tekstilen som røret ellers ville hvilt på.

Denne oppbevaringsmetoden kan også brukes på faner og bannere som er i god stand, så til deg som er fane-/banneransvarlig i skolekorpset, sangkoret eller på skolen - dette tipset er også til deg!

Les på Digitalt Museum om noen av de flate tekstilene fra Folkenborg Museum som lagres på papprør

For de virkelig skjøre tekstilene

Lillian Nyborg, nå avdelingsdirektør ved Halden historiske Samlinger i 2016, tar en siste sjekk av fanen fra Tistedalens Sangforening før vi lukker skuffen. Nederste del av fanen har store revner. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene

Har du noen virkelige skjøre og verdifulle flate tekstiler, anbefaler vi helt flat oppbevaring i skuff. Jo større tekstil, dess større må skuffen være. Den største skuffeseksjonen på Trollull er 2 meter bred og 2,5 meter dyp, og har 20 skuffer. Denne plasskrevende oppbevaringen er forbeholdt de skjøreste tekstilskattene. Vi bruker den blant annet til faner – den eldste er fra 1702 (HM.00021). Du finner mer informasjon om den lenger ned i artikkelen.

Et lite utvalg av Halden historiske Samlingers flotte faner som ligger i skuff på Trollull

Tepper som ikke er i bruk

Rør på rør med tepper fra Haldens Bomuldsspinneri og Væveri på Trollull fellesmagasin. Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Har du gulvtepper som ikke er i bruk for øyeblikket, men som du ønsker å kunne ta fram igjen senere? Også disse kan rulles på rør. Er det store og tunge tepper, bør det brukes rør av litt tykkere papp som tåler vekta av teppet. Dette ble løsningen på Trollull da vi i 2018 fikk inn 12 tepper fra Halden historiske Samlinger. Teppene er produsert ved Haldens Bomuldsspinneri & Væveri, og dokumenterer en viktig bit av den mangfoldige industrihistorien i Halden.

Godt i gang med å rulle det største haldenteppet på rør - vi måtte være tre for å rulle det. Her har "rullersken" i midten forlatt sin post for å forevige øyeblikket. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene

Det største teppet måler 3 x 4 meter og veier 24 kg (HM.04734). Det var ingen lett jobb å rulle det, men vi fikk det da til! Vi bruker syrefritt silkepapir innerst mot røret og sammen med teppet. Rørene med tepper er deretter tredd på aluminiumsstenger som igjen hviler på hylleknektene på en reol hvor vi har fjernet hylleplatene. Dessverre var vi litt forsiktige i dimensjonene da vi bestilte stengene, så de bøyer seg noe under den tunge vekten og vi må bestille større stenger.

Her kan du sjekke hva som står i Digitalt Museum om et knippe av teppene fra Halden

Sølvbestikk

Om du ser godt etter, vil du se forseglingene som skaper egne rom for hver bestikkdel. Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Bruker du sølvbestikket bare til jul eller ved spesielle anledninger, og er lei av å måtte pusse det hver gang det skal brukes? Forsøk da å oppbevare det i tette plastposer. På Trollull fellesmagasin har vi gått til innkjøp av en forseglingsmaskin. Den bruker vi til å tilpasse lynlåsposer sånn at hver skje/gaffel/kniv får et eget rom i posen. Lufta kommer ikke til og dermed unngås oksidering, og med hver bestikkdel adskilt fra de andre unngår vi at sølvet skrapes/ripes opp ved håndtering av posene.

Fra Digitalt Museum om noen av skjeene fra Borgarsyssel Museum som nå ligger pent i poser

«En gammel parasoll mot sola» (strofe fra Ola Uteliggers sang «Fire fine lænestola»)

Paraplyen og parasollen fra Moss by- og industrihistorie er foreløpig alene på denne reolen, og venter på selskap. Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Gamle parasoller kan være skjøre og sprø, så hvordan oppbevares de best? Etter litt funderinger kom gjenstandsforvalter, Randa Arntzen, og undertegnede magasinforvalter fram til at den mest skånsomme måten å oppbevare den slags på er stående. Da får tekstilet hvile uten at det utsettes for press/trykk av noe slag. Hageparasoller har gjerne solide og stødige føtter som de kan stå og hvile seg på, mens de mindre parasollene og paraplyer ikke er så heldige.

Ved å fjerne noen hylleplater i en reol og kappe til en stang til støtte fikk både den gamle parasollen og den adskillig nyere paraplyen fra Moss by- og industrimuseum de beste forutsetninger for å bevares i mange år til. Paraplyen var litt for kort til å rekke opp til støttestanga og fikk derfor en kloss av plastazote å stå på. Tuppen av paraplyen og parasollen er bundet fast i støttestanga med bomullsbånd.

Paraply og parasoll fra Moss by- og industrimuseum

Tønner og tener

Med støtteanordninger av plastazote (et plasstprodukt som kan minne om isopor) ligger tenen støtt og trygt på hylla. Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Kanskje ikke det du tenker på som mest opplagte bevaringsobjekter? Men for oss som jobber på kulturhistoriske museer er de gull verdt da de er dokumentasjon på sider av kystkulturen vår. Er de i god stand får de ligge i fred og ro på ei hylle, men noen av dem kan trenge litt ekstra støtte. Gamle tregjenstander kan på grunn av uttørking skrumpe inn litt, noe som kan gi noen utfordringer.

Ei sanketene (KH.01931) fra Kystmuseet på Hvaler, laget av ei gammel tønne, har blitt så tørr at flere av gjordebåndene har løsnet. Det har ført til at det ene endestykket og noen av tønnestavene også har løsnet, noe som i sin tur har ført til forskyvninger i tønnestavene med brekkasje som resultat. For å støtte tønnestavene og hindre ytterligere skader, har jeg skåret til et nytt endestykke av plastazote. Tenen har også fått støtte på hver side av plastazote for å sikre at den ligger stille på hylla og ikke triller ned.

Noen få av tenene fra Kystmuseet på Hvaler som hviler godt på hylle på Trollull

Fanestenger og lignende

Noen av fanestengene tilhørende Borgarsyssel Museum som har fått lagringsplass på nettingveggen. Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Du har kanskje ikke så mange fanestenger du skal ta vare på, men hva vet jeg? Kanskje har du en gammel drillstav eller gardinstang du ønsker å bevare? På Trollull har vi ganske mange fanestenger, og en del av dem har fastmonterte spyd som tar ganske stor plass., noe som gjør dem litt utfordrende å magasinere. Ved å knytte dem fast til en nettingvegg fikk vi en ryddig, oversiktlig og skånsom oppbevaring av dem. Du kan jo vurdere noe lignende for drillstaven eller skistavene.

Lykke til med rydding og oppbevaring!

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to