Interiør fra bondestue, Strålsjøhaugen [Maleri]
Interiør fra bondestue, Strålsjøhaugen [Maleri] Backer, Harriet

Harriet Backer og Nord-Østerdalen

Backer, Harriet (1845 - 1932)

Harriet Backer var født i Holmestrand i 1845. Hun studerte kunstmaling først i Kristiania, senere i Berlin, Weimar, München, Firenze, Paris og Bretagne. I omtrent ti år oppholdt hun seg i Paris. Hun delte leilighet og atelier med kollega Kitty Kielland. Det var en stor koloni med norske kunstnere i Paris på denne tiden. Jonas Lie var sammen med sin kone, Tomasine, et naturlig midtpunkt. I dette miljøet ble Harriet Backer kjent med Arne Garborg. Kitty Kielland fortalte i et brev til Erik Werenskiold: «Han [Garborg], Harriet og jeg var alltid sammen, det faldt ham ikke ind at han kunde gaa nogensteds alene; om det morede ham saa meget, ved jeg ikke saa nøye, men det var blevet for ham en livsnødvendighed at have en af os paa hver side».

Hulda og Arne Garborg

Kolbotn, Hulda og Arne Garborg: Savalen, Tynset Hvamstad, Per

Arne Garborg hadde giftet seg med Hulda Bergersen og nå hadde de slått seg ned på Kolbotn ved Savalen i Tynset. De inviterte Harriet Backer til å komme, og etter flere invitasjoner kom hun endelig i 1893. «I kan ikke tænke Eder hvor deiligt der var i Lille-Elvedalen da jeg kom der om Aftenen», skrev hun begeistret. «Trondfjeld var af Kobber, og jeg synes aldrig jeg har set saadan Luft med Grønt, Svovelgult og Rødt».

Strålsjøåsen

Fra Strålsjøen, høst [Maleri] Backer, Harriet

Ved Strålsjøåsen, en halvtimes gange fra Kolbotn, hadde det i flere år vært drevet «Sommeropholdssted» på gården Strålberg. Her bodde Harriet for det meste. Hun bodde også på Strålsjøhaug, nabogården til Strålsjøåsen, på Kolbotn samt hos Karen og Ivar Mortensson-Egnund på Einabu.

Kortspillere [Maleri] Backer, Harriet

Harriet Backer hadde problemer med modellene sine da hun malte det som etter hvert ble «Kortspillere». Motivet er fra den samme stua der fire karer sitter ved et bord og spiller kort. Det var opprinnelig fem karer som satt ved bordet, men femtemann orket ikke tanken på å sitte stille enda en sommer.

Kortspillere [Maleri] Backer, Harriet

Det heter seg at de fire mannfolkene var Esten Vangen, Anders Strålsjøhaug, Hågen Strypet og Simen Larsen. Harriet var godt likt, selv om hun var streng mot de mannlige modellene, ble det sagt. Da bildet ble stilt ut på kunstutstillingen i Kristiania i 1898, ble bildet beskrevet som en eneste hissig kamp for å fange en solstråle og dens sære reflekser og: «Kampen føres med en sejg Udholdenhed, en glad Dristighed, som er meget fornøjelig at følge».

Kolbotn

Gamlestua på Kolbotn [Maleri] Backer, Harriet

Det mest kjente maleriet fra disse somrene er kanskje «Kolbotnstua» (1896). Her finner vi igjen viktige personer fra tiden i Paris. Ved bordet sitter Arne sammen med Hulda. Selv om Kitty Kielland ikke er personlig tilstede, er hun representert på veggen over langbenken med malerier fra Jæren. På kortveggen, ved siden av vinduet, er det et dobbeltportrett av Thomasine og Jonas Lie.

Einabu

Interiør fra Einabu i Foldal [Maleri] Backer, Harriet

Harreit Backer hadde også mye kontakt med Ivar Mortensson Egnund og kona Karen. Maleriene til Harriet Backer har gjerne en blåtone i seg. «[O]g saa blir det Blaat alt sammen denne Gang ogsaa», uttalte hun selv en gang. Det er blitt hevdet at blått hadde blitt hovedfargen, ganske enkelt fordi folk så ofte hadde blå klær. Men til en elev, Bernhard Greve, fortalte hun at blått var hennes yndlingsfarge.

På Einabu besøkte Harriet Ivar Mortensson Egnund og kona Karen. Musea i Nord-Østerdalen har rikholdige arkiv og samlinger knytta til Ivar Mortensson-Egnund som det er presenterer noen utvalg fra i denne artikkelen.

Fra Foldalen [Maleri] Backer, Harriet

Harriet Backer stor på egga ved Einabu og malte utsikten nordover.

Siste leveår

Parti af Straalberg, Østerdalen Ukjent

Harriet Backer levde mer enn tretti år etter at hun besøkte Strålsjøåsen for siste gang. Men i alle disse årene bar hun med seg gode minner fra somrene i Alvdal. Hun sendte hilsener til siner gamle venner både på Strålberg og på Strålsjøhaugen. I 1925 skrev hun i et brev til Erik Strålberg, der hun begynner med å takke for lykkeønskninger fra ham til sin 80-dag. Videre skriver hun: «Jeg trænger til hver Erindring jeg kan faa fra de velsignede Straalberg-Sommere. Nu hører jeg ikke andetend at det var gode Billeder jeg malte oppe i Straalsjøaasen, og jeg er Dig og alle andre deroppe for Livet taknemlig for at jeg fik leve iblandt Eder og have en så god Hjælp og Arbeidsro.» Hulda Garborg skildrer sin venninne i et eget dikt i diktsamlingen Symra: «Som det blanke stille skogtjønn var du når det speglar stjernehimlen av. Ditt sæle auga fanga alt som ljos var i på jordi, og ditt hjarta gav det fagert tonefylgje.» Kanskje var det nettopp naturen i Nord-Østerdalen og landskapet rundt Strålsjøåsen Hulda Garborg hadde i tankene da hun skrev dette.

Litteratur

Arbeiderbladet 27.01.1930. Oslo.

Bang, Elisabeth Wikborg 1980. Kunst og kjærlighet: Mennesket bak bildet. Oslo, Dreyer.

Dagbladet 18.03.1898. Oslo.

Dagbladet 18.06.1881. Oslo.

Den 17de mai 02.04.1895. Oslo.

Den 17de mai 10.08.1897. Oslo.

Garborg, Arne 1980. Verk: 12: Brev. Oslo, Aschehoug.

Garborg, Hulda 1934. Symra: den blomen du elska. Oslo, Aschehoug.

Grandum, Bjarne og bygdeboknemnd Tynset 1998. Øvrighet, samferdsel, ufredstider, handel, skole, skikker, musikkliv, foreninger. B. 5. Tynset, Tynset bygdeboknemnd.

Halberg, Maren Kværness 2019 Jeg ser Farven kanskje vakkrere end før. Harriet Backer og Nord-Østerdalen. Artikkel i Årbok for Nord-Østerdalen

Hovdenakk, Per 1998. Radikalisme i trongt miljø. I "Nær naturen, men nærast mennesket": biletkunst i magnetfeltet rundt Hulda og Arne Garborg. Tynset, Organisasjonen Garborgdagane.

Kielland, Else Christie og Harriet Backer 1958. Harriet Backer: 1845-1932. Oslo, Aschehoug.

Lange, Marit og Sissel Falck 1995. Harriet Backer. Oslo, Gyldendal.

Langen, Klaus 1957. Ivar Mortensson Egnund. Oslo, Samlaget.

Lone, Erling og Harriet Backer 1924. Harriet Backer: med en skildring av barndoms- og ungdomstiden. Kristiania, Aschehoug.

Nordisk Tidende 17.10.1933. USA.

Rolfsen, Nordahl et al. 1914. Norge 1814-1914: 2. Øket folkeutgave av nationalverket Norge i det XIX aarhundrede. Kristiania, Cammermeyer.

Steimoeggen, Einar 1952. Alvdal: ei bygdebok: Garden og ætta. 2. Alvdal.

Østby, Leif 1934. Fra naturalisme til nyromantikk: en studie i norsk malerkunst i tiden ca. 1888-1895. Oslo, Gyldendal.

Share to