Dordi Olsdatter Glassmakerstuen

Illustrasjon: Anders Bloch

I denne artikkelen skal vi følge Dordi Olsdatter Glassmakerstuen fra Rendalen. Hun fikk et liv preget av omskiftninger, klassereiser og kompliserte relasjoner til familie og sambygdinger. Hennes livshistorie ble nært knyttet til gardene Andrå, Ås og Bortstu Hornset. Dordi Olsdatter var født i 1792. Foreldrene hennes var ikke gift. Faren het Ole Embretsen og var sønn på Ås. Moren var Gunhild Tollefsdatter fra Søndre Andrå.

Andrå

Storsjøen mot Åsheim Nils Gamnes

Andrå ligger på østsiden av Storsjøen i Ytre Rendal. Garden er første gang nevnt i 1525. Den var lenge eid av kongen, men gikk i 1662 over til å bli en del av Hafslund-godset. På Andrå var det tidligere to garder; Nordre og Søndre. Gardsbrukene hadde rundt 50 daa dyrket jord hver. Til sammen hadde disse to gardene ca. 70.000 daa skog, men Dordi var født før tømmeret hadde fått den verdien det fikk utover 1800-tallet. Foreldrene til Gunhild var, som de fleste andre brukere i Ytre Rendal på den tiden, leilendinger under Hafslund-godset.

Da Dordi var to år, giftet moren hennes seg med Jon Andersen fra nabogarden, Nordre Andrå. Her vokste Dordi opp sammen med sin nye familie. De første årene moren og Jon var gift, var de innerster hos faren til Jon. Det vil si at de leide hus på garden og hadde egen husholdning.

Selv om de to Andrå-gardene lå avsides på østsiden av Storsjøen, hadde Dordi mange rundt seg da hun vokste opp. Det var over femti personer som bodde på de to Andrå-gardene og på husmannsplassene som var knyttet til Andrå ved folketellingen i 1801. Det må allikevel ha vært et lukket samfunn. Det var få andre slekter i bygda de hadde familietilknytning til.

Dordi giftet seg med Ole Haldosen fra Øvre Rendal. Ole var sønn av Haldo Olsen som arbeidet på prestegarden i Øvre Rendal. Samuel Mandall er hovedpersonen i bøkene Herr Samuel og Herr Samuels rike. Haldo var presten Samuel Mandalls tillitsmann på garden. Da Mandall gikk av som prest, flyttet han og kona til Enkegarden. Haldo Olsen ble med dit som gardsbestyrer. Der vokste Ole opp sammen med to søstre.

Til Ås

Gårdsbruk. Haarseth, Rachel

Våren 1820 fikk Dordi og Ole sitt første barn, en datter. Dordi bodde da på Ås og Ole på Berger. Men høsten etter at datteren ble født, giftet foreldrene seg og Ole flyttet til Ås. At barn ble født utenfor ekteskap, var blitt mer vanlig i bygda siden Dordi ble født. I disse årene ble hvert fjerde barn i Rendalen født utenfor ekteskap. Dordi og Ole fikk senere en datter til og to sønner.

Ås, som var barndomshjemmet til faren, ble drevet av farbroren. Han het også Ole Embretsen. Han var dels leilending (bygselmann) og dels selveier. Faren til Dordi var en tid husmann på Åsbrenn, som var en plass under Ås. Garden Ås ligger i lia vest for Åkrestrømmen, der Mistra renner ut i Rena-vassdraget. Garden nevnes første gang i 1578. Da er garden eid av kongemakta, den var altså et krongods. Krongodset gikk over til Hafslund i 1662.

Onkelen til Dordi var gift, men de fikk ingen barn som vokste opp. Etter at onkelen døde, drev enken og hennes nye mann garden noen år. Senere gikk garden til Dordis far. Da Dordi var 13 år, giftet faren seg. Men de fikk heller ikke barn og Dordi ble «lyst i kull og kjønn» i 1817 og ble arving til Ås. De første årene Dordi og Ole bodde på Ås, var de innerster på garden. I 1827 fikk Ole skjøte på garden. Men etter kort tid var det Dordis fetter, Ole Olsen Søstu Kværnes, som tok over skjøtet og ble bruker. Denne Ole ble senere kalt Ola Ås. Vi hører om ham i Ættens Øde.

Bull forteller om Dordi i boka Rendalen Dens Historie og bebyggelse. Hun kalles her Aaskonen. Bull forteller at hun så på arbeidet sitt med spinning som så viktig at da hun trengte papir til spoler, klipte hun opp ark fra dagboka til bestefaren, Embret.

Løkken Berge

Dordi og Ole kom senere til Løkken Berge i Øvre Rendal som innerster. De ble dermed nærmeste naboer med den ene av Oles søstre og familien hennes som bodde på nabogarden Broen Berge. Den andre søsteren til Ole bodde også i nærheten. Hun var gift med Haagen Olsen og bodde i Sveen Berge. Haagen Olsen er Gammel-Haakaa i Gammel-Haakkaas Fortællinger. Haagen Olsen er også eneste sønn til sersjant Ole Haagensen og Gunhild Brinchmann som vi hører om i Herr Samuel og Herr Samuels rike.

Familien til Dordi og Ole bodde i Løkken Berge da den eldste datteren ble konfirmert i 1835. I 1836 fikk Ole Haldosen auksjonsskjøte på Løkken Berge. Men allerede i februar året etter, solgte Ole. De ble allikevel boende på Løkken Berge til den yngste datteren var konfirmert samme høst.

Glassmakerstua

Østerdalsstue fra 1799, Bortstu Hornset, Ytre Rendal, Rendalen, Hedmark.

Familien kom senere til Glassmakerstua, en husmannsplass under Bortstu Hornset. Bortstu Hornset var den gamle tingplassen i bygda og ble senere bygdas lensmannsgard. Da Dordi og Ole kom til Hornset, hadde den nye lensmannen flyttet til Øvre. Brukeren nå var Tollef Tollefsen dy. Ved siden av å være gardbruker, var han også en periode bygdas ordfører. Tollef Tollefsen dy. var ugift, men hadde en stor husholdning. Selv om, eller kanskje nettopp fordi, det ble ført et stort hus i Bortstu, hadde de lenge slitt med betalingsproblemer. Allerede på 1840-tallet var Tollef Tollefsen Hornset å finne på lister i riksaviser over personer debitorer ble advart mot å gjøre forretninger med. I 1843 fikk Ole Haldosen og Dordi Olsdatter festeseddel på Glassmakerstua av Tollef Tollefsen Hornset dy og familien flyttet dit. De to familiene skulle komme til å få sine skjebner spunnet sammen på mange måter. Året etter at familien kom til Glassmakerstua, ble det yngste av barna konfirmert. Men like før jul samme år døde Ole. Da Dordi ble enke, tok hun inn enken Maren Halstensen Otnes og hennes to barn som innerster. Dordi og Maren var søskenbarn.

Dordi i rettssak

Dordi ble stevnet for retten av Tollef Tollefsen dy. Saken handlet om kontrakten som ble inngått i 1843, der Tollef hadde festet bort plassen Glassmakerstua til Ole Haldorsen og Dordi Olsdatter. Etter Ole Haldosenes død, forsøkte Tollef å få enken til å fravike plassen. Han mente at hun brøt kontrakten fordi hun hadde vanskjøttet jorda, hadde hogd bjørker inne på gardens jorder og hadde latt husdyra gå i hjemmarka uten gjetning. Men verst var det at Dordi hadde tatt imot innerster uten bortfesters samtykke. Overretten frifant Dordi Olsdatter. Tollef anket senere saken for høyesterett, men høyesterett stadfestet overrettens dom.

Brodermord

På Andrå, der Dordi hadde vokst opp, ble det også en rettssak disse årene. Stefaren til Dordi var død i 1855. Fetteren til Dordi, Sæming Sevatsen, hadde tatt over som bruker på Søndre Andrå. Der bodde også broren til Sæming, Sevat, som innerst med sin familie. Under en auksjon i 1856 slo Sæming i hjel broren sin med en kornstaur. Det ble nye brukere på Andrå og den gamle familien som hadde vært brukere, bodde forskjellige steder i bygda. Sønnen til Sevat, Sevat Sevatsen dy., giftet seg aldri. Han vandret mye rundt i landet og prøvde å få hjelp til å få Andrå tilbake til den gamle familien.

Dordis siste år

Midt oppe i rettssakene med Tollef Tollefsen dy. i Bortstu Hornset, ble det knyttet mange bånd mellom de to familiene. Hele tre av søsknene til Tollef fikk barn med ungdommene i Glassmakerstua.

I 1848 fikk Dordis datter Regine en sønn med Ole Tollefsen fra Bortstu Hornset. Sønnen Ole fikk en datter med Johanne Tollefsdatter i 1854. Året etter fikk samme Ole en datter med Johannes søster, Goro Tollefsdatter. Goro hadde da allerede to barn med to forskjellige. Ole og Goro giftet seg senere samme året som de var blitt foreldre og fikk senere datteren Lina (Oline). Lina får vi høre mer om senere.

Dordi Olsdatter Glassmankerstuen døde i 1861. Da bodde hun hos datteren Oline, som var gift på Bergsethaugen i Øvre Rendal.

Etterspill

Dordis barnebarn Lina (Oline) måtte også møte i retten. Lina hadde i noen år vært husholderske hos sin onkel, Tollef Tollefsen dy. i Bortstu Hornset. I disse årene hadde hun fått en liten lønn. I 1879 fortalte hun onkelen sin at hun hadde lyst til å flytte til Kristiania. For å beholde niesen hos seg, tilbød Tollef at hun skulle få 10.000 kr da han døde, mot at hun fortsatte som husbestyrerinne hos ham, uten lønn, så lenge han levde. Dette godtok Lina. Men i 1888 solgte Tollef garden og tok føderåd hos den nye eieren. Tollef og Lina ble enige om at hun da skulle få 8.000 kr utbetalt, mot at hun senere skulle frafalle et hvert krav i boet. Tollef døde allerede året etter og da var boet fullstendig insolvent. Lina ble saksøkt av skifteretten. Spørsmålet var om de 8.000 kr hun hadde fått av onkelen sin var betaling for allerede utført arbeid eller om dette var en gave. Lina ble frifunnet av et flertall i retten og fikk beholde sine 8.000 kr.

Etterord

J. B. Bull.

Livet til Dordi var ikke enestående i bygda og heller ikke i Norge på denne tiden. I gamle tidsskrifter, kirkebøker og skifteprotokoller finner en sider spekket med vitnesbyrd om lignende dramatiske og omskiftende skjebner. Forfatteren Jacob Breda Bull lot seg fascinere av historier som dette. Med sin diktekunst bygde han videre på de historiske opplysningene. Bull må ha hatt en rik kunnskap om Rendalens historie. Denne kunnskapen benyttet han som bakgrunn for folkelivsskildringene sine, men han skrev om og dreide på de faktiske opplysningene. Det må presiseres at henvisningene til Bulls romaner ikke er kildehenvisninger, men henvisninger til hvor en kan lese om hvordan Bull gjendiktet livene til personer som er nevnt i denne artikkelen.

Litteratur

Bull, H. H. (2000). Hushold og generasjonsskifter i Rendalen 1762-1900: ættesamfunnets siste skanse? Oslo: Historisk institutt.

Bull, J. B. (1914). Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder. 5. Kristiania: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag.

Bull, J. B. (1936). Herr Samuel. Gyldendal.

Bull, J. B. (1936). Herr Samuels rike. Gyldendal.

Bull, J. B. (1916). Rendalen. Dens historie og bebyggelse. Kristiania : Gyldendalske boghandel.

Bull, J. B. ( 1937). Ættens øde. Oslo: Gyldendal.

Byretten. (1903). Domme og Kjendelser ved Kristiania Byret i borgerlige Retstrætter. Kristiania : Dybwad.

Nytrøen, O. (1970). Ytre Rendal gard og Ætt. Elverum.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to