main article image
Foto: Trine Gjøsund, Østfoldmuseene

De eldste Helly Hansen-plaggene

Helly Hansen - kort om oppstarten og den tidlige historien

Bukse av ubleket bomull - trolig prøve på fasong og lukkemekanisme. Legg merke til håndavtrykket i olje! Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Helly J. Hansens Olieklædefabrik ble etablert i 1877. Da hadde kaptein Helly Juell Hansen (1840-1914) og kona Maren Margarethe allerede i ett års tid drevet forsøksproduksjon av regntøy hjemme i sin egen kjeller i Moss. Fabrikkproduksjonen omfattet allerede de første årene arbeidstøy, sydvester, brannspann og presenninger. Arbeidstøyet ble sydd av relativt tykk ubleket lerret og impregnert med olje. Etterhvert ble produksjonen utvidet med fritidstøy. Nøyaktig når denne utvidelsen fant sted vet vi ikke, men fra 1912 og utover har vi funnet annonser for regntøy til ”spadser- og turbruk”.

Da Helly Juell Hansen døde i 1914, ble bedriften overtatt av sønnen, konsul Helly Hansen, som dannet selskapet Helly-Hansen A/S. Det pågikk stadige forsøk og moderniseringer for å heve kvaliteten på de ferdige produktene. På 1920-tallet kom Linox, Navnet henspiller på oksidert linolje, og ble laget av tynn bomullslerret impregnert med linolje. Tekstilene ble tørket, deretter slipt, så ny behandling med olje, sliping etc. for å gi en glatt og skinnende overflate. Dette ga lette og komfortable plagg beregnet for fritidsbruk.

I 1931 ble en ny suksess, Lin-O-Lett utviklet. Disse var merkbart tynnere og lettere enn Linox og dermed enda mer behagelige. De kom i flere farger og ble svært populære.

Etter at konsul Helly Hansen døde i 1941, overtok sønnen Leiv Helly Hansen ansvaret. På grunn av råvaremangel under krigsårene ble det gjort forsøk med å impregnere plaggene med tranolje. Noe som ga illeluktende og klissete plagg.

De eldste Helly Hansen-plaggene i samlingen

Magasinforvalter Hilde Serine Krogstad bruker lupelampe i jakten på "blindpassasjerer". Alle plaggene ble sjekket grundig, ut- og innvendig, før de ble tatt inn på fellesmagasinet. Foto: Randa Arntzen, Østfoldmuseene

Moss by- og industrimuseum har en stor samling av Helly Hansen-plagg. De eldste plaggene, 49 i tallet, som trolig er fra perioden 1900-1940 (enkelte kan være enda eldre!) ble høsten 2018 flyttet fra Moss til Østfoldmuseenes fellesmagasin, Trollull. Noen av plaggene bar preg av bruk og slitasje, mens andre er prototyper og har aldri vært brukt.

En del av plaggene var svært stive og skjøre, andre svært klebrige på grunn av oljen de er satt inn med. Vi har så langt ikke funnet eksakte opplysninger om hvilke oljer som er brukt i de forskjellige plaggene. Alle gjenstander av organisk materiale skal som hovedregel varmebehandles ved innflytting til Trollull for å ta livet av eventuelle skadedyr. I og med at vi ikke visste hvilke oljer som var brukt i plaggene, visste vi heller ikke smeltepunktet deres. Vi tok derfor ikke sjansen på å varmebehandle plaggene fra Helly Hansen, men valgte å sjekke dem nøye visuelt på jakt etter eventuelle «blindpassasjerer». Vi fant heldigvis ingen levende skadedyr, bare et par tomme larveskall.

Noen av gjenstandene hadde behov for lett rengjøring før pakking, da de var preget av årelang oppbevaring under ikke helt gunstige forhold – særlig fra tiden før de kom til museet.

Pakking

Fiskerbukse - STOR størrelse. Konservator Mona Beate Vattekar som holder buksa er 163 cm høy. Denne buksa var av de plaggene det måtte lages spesialeske til. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene

Når vi på fellesmagasinet pakker klær, gjør vi det med tanke på lang tids oppbevaring – for evigheten. Vi putter derfor «ruller» av syrefritt silkepapir inn i ermer, under kraver og i sidene for å hindre at det blir skarpe bretter på tekstilfibrene – vi kaller det bufring.

I og med at mange av Helly Hansen-plaggene var svært klebrige, ville bufring med silkepapir kunne resultert i at papirfibre festet seg til tekstilene. Det ville vi unngå, og rullet derfor silkepapiret inn i Melinex, en polyesterfilm. For de plaggene som var mindre klebrig brukte vi tyvek (papirlignende plastmateriale) rundt silkepapiret.

Mange av klærne var beregnet for fiskere til bruk utenpå andre klær. Størrelsene på disse var derfor STORE – se bare på fotoet av konservator Mona Beate Vattekar og den største fiskerbuksa (MBI.02223). For de største plaggene måtte det lages spesialesker – ekstra lange/brede for å slippe å brette plaggene. Enkelte plagg ble lagt på papplater da vi anså det som best for plaggene og mest hensiktsmessig for magasineringen.

Noen av pakkeløsningene og glimt fra prosessen

Visuell sjekk etter skadedyr inni bukse - en tilnærmet akrobatisk øvelse. Her er gjenstandskonservator Randa Arntzen og magasinforvalter Hilde Serine Krogstad i aksjon. Foto: Mona Beate Vattekar, Østfoldmuseene
Testing av lett rengjøring av bukse ved hjelp av bomullspinner dyppet i demineralisert vann. Nederste del til venstre er rengjort. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Gjenstandskonservator Randa Arntzen bufrer med silkepapir innpakket i tyvek i ermet på en fiskerkittel. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Bufring med silkepapir i Melinex i ermet på en dukkejakke (prototyp?). Jakken var av de mer klebrige. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Ferdig pakket dukkejakke og sydvest (prototyper?) - med "pustehull" i eskelokket - ikke fordi gjenstandene trenger luft, men for at eventuelle gasser fra gjenstandene skal slippe ut av esken. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Rustne metallspenner ble dekket så godt det lot seg gjøre med tyvek. Der det var mulig valgte vi å fjerne spennene. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Denne barnedressen var svært klebrig og ble bufret med biter av plastazote (plastprodukt som ligner på isopor) innpakket i Melinex. Magasinforvalteren skjærer til plastazote i bakgrunnen. Foto: Randa Arntzen, Østfoldmuseene
Nesten ferdig pakket barnedress - helt til slutt fikk den et lag med Melinex på toppen. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene

Digitalt Museum

Her kan du lese mer om noen av Helly Hansen-plaggene som eies av Moss by- og industrimuseum:

Order this image

Share to