Nina Johansen henter urter i urtehagen på Folkenborg museum
Hilde Lauvland
Urter mot Coronaviruset?
Nylig kunne dagsrevyen melde at salget av ingefær, hvitløk og sitrusfrukter har økt dramatisk i Etiopia den siste tiden, fordi folk lager miksturer av disse ingrediensene blandet med honning og ulike krydder som beskyttelse mot Coronaviruset. Selv om vestlig medisin nok er mer opptatt av å fremstille en effektiv vaksine, ser man også her hjemme eksempler på at lignende tiltak anbefales i bekjempelsen av det fryktede viruset. En av dem er legen og kostholdsrådgiveren Fedon Lindberg, som presenterer svarthylleekstrakt, løk og hvitløk som alternativer til legemidler og vaksinasjon.
Bergmynte
Christine Lande
Planter og urter til medisin har lange tradisjoner, og opp gjennom tidene har folk flest hatt grunnleggende kunnskaper om urter som kunne hjelpe mot alminnelige plager. Såkalte «kloke» folk visste også om planter som kunne helbrede syke, og om planter som var giftige. Disse plantene ble ansett som magiske og virkningen kunne styrkes dersom man plukket dem en torsdagskveld, på stigende måne, og dersom man blandet dem på bestemte måter på basis av magiske ritualer, gjerne etter oppskrifter fra de beryktede svartebøkene. En slik utvidet kunnskap ga makt i lokalsamfunnet, særlig hvis den kloke også ble ansett å ha helbredende evner.
Løpstikke. Urtehagen på Folkenborg museum.
Hilde Lauvland
Mye av kunnskapen om de legende urtene var det munkene som brakte til Norge fra kontinentet. De anla klostre og klosterhager der de dyrket det de trengte til mat, krydder og urtemedisin. Jonanitterordenens sagnomsuste Værne kloster i Rygge er et godt eksempel på at klostrene i tillegg fungerte som et slags sykehus for syke og nødstedte pilegrimer, kongens hird og andre trengende. På Borgarsyssel museum og Folkenborg museum har vi urtehager med urter som typisk ble dyrket og brukt ved klostrene og i folkemedisinen, hvorav flere av dem nok ville blitt anbefalt av middelalderens urtespesialister dersom en smittsom sykdom på linje med Coronaviruset hadde truet (lokal)samfunnet.
Svarthylleblomst på Borgarsyssel
Christine Lande
Flere av urtene ble regnet som universalmidler som kunne hjelpe nesten mot hva det skulle være, hvorav noen av dem ville vært regnet som særlig virksomme mot et influensalignende virus. En egnet urt i så måte var Abbrodden. Man mente at om den ble kokt i smør og drukket, ville den døyve allslags verk som brystverk og lendeverk, og i tillegg hjelpe mot astma og hoste. Hvis man plutselig mistet stemmen skulle man drikke varm abrodd kokt i honning. Knust og tatt med vin kunne man bruke den som motgift. Drukket med vann hjalp den mot forkjølelse, likeså dersom man smurte seg inn med den olje som abrodden var kokt i. En annen urt som ville vært regnet som svært effektiv er Bergmynte, for oss mest kjent som oregano, oftest brukt som krydder på pizza og i pastaretter. Helt opp til nyere tid har den også vært benyttet knust og blandet med honning for å kurere blant annet hoste. Bergmynte ble ansett å ha en gunstig virkning på luftveissystemet, og siden bergmynte virker slimløsende og svettedrivende, kunne urten brukes til behandling av forkjølelse, influensa og milde febertilstander. Et uttrekk av bergmynte ble ellers benyttet ved hoste, bronkitt og astma. Garvestoffene i urten og den antiseptiske virkningen gjorde at bergmynte-te kunne brukes som gurglevann ved betennelser og sår i munn og hals. Også kjente urter som mynte, lavendel og en rekke andre urter er blitt aktivt brukt mot forkjølelse og luftveisplager, for ikke å snakke om svarthylleblomsten, som altså fortsatt kan anbefales som forebyggende medisin i møte med virussykdommer av typen Corona, på grunn av sin slimløsende virkning. Hvorvidt svarthylleblomsten virkelig kan bidra i bekjempelsen av en pandemi er nok høyst usikkert, men at denne og andre urter trekkes frem i slike sammenhenger vitner om urtemedisinens sterke stilling i vår historie.