Tingelstad gamle kirke 800 år

De som er over gjennomsnittlig interessert i middelalderhistorie har kanskje hørt om Søsterkirkene på Granavollen på Hadeland. Det er derimot få som har hørt om Tingelstad gamle kirke, eller St. Petri som den også kalles, selv om kirken bare ligger ca. 3 km nord for Granavollen, langs både pilegrimsleden til Nidaros og den bergenske kongeveien. Tingelstad gamle kirke er en typisk romansk bygdekirke, med enkel detaljutforming og rundbuede åpninger.

Kirken og landskapet

Kirken ligger på en liten kolle i landskapet som gir den utsikt mot nord, vest og sør, og gjør den synlig på lang avstand. I tillegg ligger den tett ved den gamle hovedferdselsåren over Hadeland som var en av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet i middelalderen.

4275 Hadeland - gl. Thingelstad kirke. Fot. Normann. Normann Fotoatelier

Vi har kjennskap til 13 kirker fra denne perioden på Hadeland. Av disse 13 som er belagt i skriftlige kilder har sju vært bygget i stein. Det er en svært stor andel steinkirker sammenlignet med eller landet sett under ett. Dette tolkes som et resultat av svært gode, rike jordbruksforhold, som igjen har ført med seg et stort økonomisk overskudd. Overskuddet har ikke bare manifestert seg i byggingen av steinkirker, men i kirker generelt. Særlig i området rundt Tingelstad var den middelalderske kirketettheten høy, med seks kirker innenfor en radius på ca. fire kilometer.

Navnet Tingelstad kommer trolig fra det norrøne Þengilstaðir, hvor første delen kommer fra mannsnavnet Tengel (Þengill) og endelsen –stad kommer fra –staðir. Stedsnavnsgranskere regner med at de fleste -stad gårdene ble ryddet og bosatt i yngre jernalder (ca. 500-1050). Gården Tingelstad nevnes i sagamaterialet hvor Helga, Halvdan Svartes andre kone, skal være datter av hersen Dag den Frode på Tingelstad, og Halvdan selv skal være hauglagt på Tingelstadgården. Slike opplysninger kan være med på å gi et bilde av Tingelstad som en storgård.

Eksteriør og datering

Den originale takkonstruksjonen i Tingelstad gamle kirke er dendrokronologisk datert til 1219/1220 . Det vil si at man har undersøkt årringene i treverket for å finne ut når tømmeret vokste. Den første skriftlige indikasjonen på en kirke på Tingelstad har vi imidlertid fra litt senere, igjennom et diplom fra 1317 hvor det nevnes en sira Asle til Tingelstad.

4087 Gamle Tingelstad Kirke.

Tingelstad gamle kirke har en typisk langkirkeform og er bygget i stein. Både innvendig og utvendig har kirken opprinnelig vært hvitkalket. Innvendig er det fortsatt bevart en del av middelalderpussen, i tillegg til senere pussing av veggene. Utvendig kan vi i dag tydelig se spor etter hvitkalking, og det er tydelig når man ser på de grovt tilhugde steinene og de utsmurte fugene at disse murene har vært laget for å bli kalket, og ikke for å være synlige. Kalken er vasket bort av vær og vind etter at kirken gikk ut av fast bruk i 1866.

Skipet er forholdsvis rektangulært med innvendig lengde 10,8 meter, og bredde mellom 7,3 meter (i vest) og 8,2 meter (i øst). Koret har mål på 5,6 x 4,2 meter, noe som gir kirken en grunnflater på 110 kvadratmeter (med unntak av sakristiet). Sakristiet synes å være samtidig med resten av kirken og vil i så fall være et av de første sakristiene vi kjenner til som er bygd i ett med kirken. Kirken har i dag en takrytter, et lite tårn, noe den også gjerne kan ha hatt i middelalderen.

Interiør – middelalder / renessanse

Interiør fra Tingelstad gamle kirke, St. Petri kirke Teigen fotoatelier

Innvendig hadde kirken i middelalderen verken benker eller tregulv, men som den katolske skikken krever har det sannsynligvis vært flere altre, helgenbilder, skulpturer, kalvariegruppe etc. Fra middelalderinteriøret er det bevart tre antemensaler på UKM , samt krusifikset som i dag henger i korbueåpningen i kirken. Alle disse fire arbeidene er fra andre halvdel av 1200-tallet. Et annet middelalderarbeid er vindfløyen i forgylt kobber som hang i toppen av kirkens tårn. Opprinnelig har fløyen stått i stavnen på et skip. Fløyen er trolig fra 1100-tallet og viser kong David som redder et kje fra løvens gap. Hvordan fløyen har havnet i kirkens tårn er uvisst.

I dag er det renessanseinteriøret som preger kirken, og det er dette som gir kirken den unike atmosfæren. Prekestolen er datert med en påskrift til 1579, videre er kirkebenkene, galleriet og døpefonten renessansearbeider fra omkring 1600. Et av kirkerommets største blikkfang i dag er likevel det kongelige våpenskjoldet, som preger nordveggen i skipet. Skjoldet er det dansk-norske riksvåpenet etter Fredrik 2. erobring av Ditmarsken i 1559, mens selve kalkmaleriet er datert 1632 (Christian kvarts regjeringstid) i en nå delvis forsvunnet innskrift. I 1703 var imidlertid dette våpenskjoldet blitt mindre viktig og måtte vike til fordel for et vindu. Da var tydeligvis leselys blitt viktigere enn å hylle danskekongens erobring i 1559.

Våpenskjold malt på vegg inne i Tingelstad gamle kirke Kåsin, Britt

Kirken ble tatt ut av bruk i 1866 da nye Tingelstad Kirke stod ferdig et par kilometer unna og den har derfor aldri har blitt modernisert. Kirken framstår slik som den gjorde på begynnelsen av 1700-tallet da vinduet på nordveggen i skipet ble satt inn, himlingen bemalt med skydekor og altertavlen montert foran østvinduet i koret.

800 års jubileum

I 2020 feirer Tingelstad gamle kirke sitt 800 års jubileum og i den forbindelse har Randsfjordmuseet digitalisert en rekke postkort og fotografier med motiv fra middelalderkirken. Disse kan du se i den digitale utstillingen "Tingelstad gamle kirke 800 år - digital utstilling" her på Digitalt museum. Har du et motiv du ikke finner igjen her? Vi er alltid interessert i flere motiver av «gamlekjørka» vår, så ta gjerne kontakt med vår fotoansvarlig på e-post: kari.mette.avtjern@randsfjordmuseet.no

Kilder & litteratur

Christie, Håkon, Ola Storsletten og Terje Thun ”Dendrokronologisk datering av gamle norske hus”. Årbok, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1999, 153: 141-152. Diplomatarium Norvegicum I-XXI (DN) Christiania / Oslo 1847-1997. Ekroll, Øystein, Morten Stige og Jiri Havran Kirker i Norge: Middelalder i stein. Oslo: Arfo, 2000. Ekroll, Øystein Med kleber og kalk: Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget, 1997. Hveberg, Harald ”Hadelands historie til 1500-tallet”. I Hadeland: Bygdenes historie, red. av Hadeland Bygdebokkomite, 87-154. Hadeland Bygdebok vol. 4. Oslo, 1953 Lidén, Hans – Emil ”Middelalderens steinarkitektur i Norge”. Norges kunsthistorie. Bind 2, red. av Knut Berg, 7-125. Oslo: Gyldendal, 1981 Stige, Morten ”Gamle Tingelstad Kirke”. Hadeland Folkemuseum og Tingelstad gamle kirke, 2007, 44-62.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to