POSTHORN

FRA PRAKTISK REDSKAP TIL SYMBOL

Praktisk redskap

Et av de mest kjente varemerkene, eller logoene, i verden er posthornet. Koblingen mellom dette symbolet og posttjenester er like gammel som den er selvsagt. Mange postbedrifter rundt om i verden bruker da også posthornet som sitt symbol. Her i landet går dette i hvert fall tilbake til 1805. Dette året besluttet det norske postvesen at postbåtene i Nord-Norge skulle føre postflagg. Flagget skulle være rødt og hvitt og ha et posthorn i midten. Årsaken til denne nære koblingen er åpenbar når vi ser tilbake i historien. Bruk av signalinstrumentet horn og formidling av skriftlig informasjon har vært nært knyttet til hverandre i århundrer, for ikke å si årtusener. Allerede i det første århundre før Kristus vet vi ut fra den greske filosofen Herodots skildringer at den romerske statspost, Cursus Publiucs, gjorde bruk av horn for å varsle andre veifarende om at de måtte vike vei. I middelalderen brukte budbringere, blant annet fra italienske bystater, hornet både som symbol og signalinstrument. Det var et svært praktisk hjelpemiddel og ga brukeren flere fordeler. I tillegg til å varsle om postens ankomst og avgang, ga posthornet forrang i ferdselen på veiene, det kunne brukes for å åpne grinder og byporter, eller for å tilkalle fergemenn når elver skulle krysses. Posthornet var også et viktig hjelpemiddel i stafettsystemet som de tidlige postordningene var basert på. Og den gang som nå handlet det om å spare tid. Budet kunne på forhånd melde sin ankomst slik at neste mann i stafetten kunne gjøre seg klar.

Postfører med posthorn Ukjent/Maihaugen

I tillegg til den rent praktiske siden ved bruk av posthorn, har det også stor symbolverdi. Det signaliserer makt og verdighet. Da tanken om at retten til å drive postruter var en enerett for statsmakten festet seg i det tyske keiserriket i andre halvdel av 1500-tallet, ble koblingen mellom den symbolske og den praktiske siden ved bruk av posthorn ytterligere forsterket. Franz von Taxis, som hadde sikret seg enerett til å drive postbefordring i keiserriket, skaffet seg samtidig eneretten til å bruke posthornet som symbol. Etter dette har bruken av posthorn som symbol for ordnede, offentlige postverk vært uløselig knyttet sammen.

Her i Norge ble ikke posthorn innført før i 1730. Mannen bak innføringen var trolig Wilhelm Resen, amtmann i Lister og Mandal amt. Han skrev til generaldirektøren i februar 1730 og foreslo at de som fraktet posten fra Kristiansand ble utstyrt med posthorn og et skilt av tinn, blikk, eller kobber. Slik var det i Danmark og overalt ellers i verden han hadde reist, skrev han. Resen var av den oppfatning at posthornet ville bidra til en raskere postgang. Postbøndene skulle blåse i hornet når de nærmet seg neste postgård. Neste mann kunne dermed sale hesten og gjøre seg klar til skifte. Amtmannen hevdet også at hornet ville gi de som førte posten” Anseelse og mod”.

Symbol

Posthorn var i bruk her i landet til ut i første halvdel av 1900-tallet. I slutten av april 1945 sendte Generaldirektoratet for Postverket ut et rundskriv hvor de ba om at posthorn som ikke lenger var i bruk ved postkontorer og poståpnerier ble sendt inn til Intendanturkontoret. I praksis var det ingen som brukte posthorn lenger. Postbefordrere og landpostbud ble nå utstyrt med signalpipe. Den praktiske betydningen av posthornet hadde således opphørt. Som symbol forble imidlertid forbindelsen mellom posthorn og posttjenester like sterk som den alltid hadde vært.

Postskilt og postkasse med posthornlogo Camilla Damgård/Norges Postmuseum

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to