Barn på Hvaler i gamle dager

Barnas arbeidsinnsats var av stor betydning i mange familier, og arbeidet kom derfor ofte foran skolegangen. Ved overgangen til 1900-tallet var det en økende bevissthet om viktigheten av skolegang, men barnas arbeid i hjemmet var likevel fortsatt av stor betydning.

båt, sjekte, gutter2, fisketur, havn, barn,

Barnas arbeidsinnsats i hjemmet spilte en viktig rolle gjennom hele 1800-tallet. Etter 1900 lettet arbeidspliktene noe. Dette gjaldt spesielt guttene som fikk mer tid til egne aktiviteter. For jentene derimot var byrden stor. Antall søsken, hvilket nummer man var i søskenrekka og kjønnsfordelingen var avgjørende for arbeidsbyrden. De eldste i søskenflokken fikk ofte et stort ansvar og hadde lite frihet. De eldste jentene var til stor avlastning for moren og lærte seg tidlig at kvinner ikke skal sitte med tomme hender, men fylle tida med nyttig arbeid. Det var alltid noe som skulle gjøres.

Moren hadde den daglige omsorgen for barna da fedrene var på sjøen og sjelden var hjemme. Barna hjalp derfor moren med hennes arbeidsoppgaver. De hjalp til både inne og ute, og gjøremålene varierte med årstidene. Barna ble gjerne satt til oppgaver som å hente vann, sage og bære ved, gå ærend og hjelpe til i huset, gjete dyra, hjelpe til på jorda, sanke tang, spre gjødsel, sanke fôr og ta opp poteter. Fra tiårsalderen ble arbeidsoppgavene mer kjønnsdelt, og guttene fulgte i større grad faren i hans gjøremål.

Skjelsbo, Vesterøy, Hvaler stenhoggere. Bildet er tatt ca. 1900-1905. Ukjent

Jentene måtte hjelpe til med å passe yngre søsken. De måtte også hjelpe til med borddekking, oppvask, klesvask og rengjøring. De måtte tidlig lære seg å brodere, hekle, strikke og karde ull. Utover dette tok de del i fjøsstellet og melkingen. Guttene var aldri med på fjøsstellet. De oppholdt seg gjerne ved stranda og på sjøen. De drev med hummertener og makrellgarn og var med faren i båten. Guttene begynte på sjøen så fort de mestret det selv om de var i skolepliktig alder. Utover dette hjalp de til med å reparere redskap, kanskje skulle noe lages nytt.

Barnas arbeidsinnsats var av stor betydning i mange familier, og arbeidet kom derfor ofte foran skolegangen. Ved overgangen til 1900-tallet var det en økende bevissthet om viktigheten av skolegang, men barnas arbeid i hjemmet var likevel fortsatt av stor betydning. Selv om barna kun gikk på skolen 1-3 dager i uka kunne fraværet i perioder være høyt, spesielt på 1800-tallet. Fraværet var som regel knyttet til arbeidsoppgaver i hjemmet. Gutter ned i 9-årsalderen var borte fra skolen fordi de deltok i fisket. Det kunne skape så stort fravær at det var umulig for læreren å holde skole på den tiden makrellfisket foregikk. At de var ute og seilte var en annen årsak til at guttene ikke kom på skolen, og det allerede fra 11-årsalderen. Jentene var borte fra skolen fordi de var ute i tjeneste eller stelte for syke foreldre. Ellers var mangel på klær og fottøy, lang skolevei og sykdom årsak til at barn på Hvaler ikke kom seg til skolen ved forrige århundreskifte.

Kilder:

Fra Skjærhalden, Hvaler. Ukjent

Jensen, Inger (1980): Når sover du`a mor? Kvinners arbeid og levekår på Vesterøy i Hvaler, 1900-1040. Magistergradsavhandling i etnologi. Institutt for Folkelivsgransking. Universitetet i Oslo. Jensen, Inger (1993): Havet var leveveien. Hvaler bygdebok 1800-1940. Hvaler kommune.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to