Hamstring er ikke et nytt fenomen

I disse korona-tider er det viktig at vi tenker på alle, og ikke bare oss selv. Før i tiden hamstret man i tilfelle dårlige tider. Og hva brukte man? Jo, vår nasjonalskatt - stabbur!

Hva er egentlig et stabbur?

Og kunne stabburet ha annet bruksområde enn matforråd?

For å svare enkelt på spørsmålet om stabbur kunne ha flere funksjoner – så er svaret ja, men for å svare ja må vi gå nærmere inn på hva et stabbur eller stavbur egentlig er. Etnologen Hilmar Stigum mente man må skille kraftig mellom stabbur og loft.[1] Disse to bygningstypene ligner hverandre, men etter hans mening er det to ulike fenomen. Stabburet skal kun ha vært til oppbevaring, mens loftet var basert på status og derfor rikt dekorert. Loftet har et forrådskammer eller oppbevaringsrom i første etasje, mens andre etasje har vært til andre formål. Eksempelvis har det blitt brukt som gjesterom, festsal eller til oppbevaring av klær og andre verdigjenstander. Begge bygningene har relativ lik funksjon, form og dekor, og terminologien kan derfor være flytende.[2]

Bu

Bu er en bygningstype som ligner stabbur. Gulatingsloven stadfestet tidlig at et ethvert gårdsanlegg skulle ha denne bygningstypen på gården. Forskjellene mellom bu og stabbur er ikke mange. Som regel består en bu-bygning av et en-etasjes forrådskammer som stod rett på bakken, med oppbevaring av mat og lignende, og dette er da middelalderens stabbur.[3] Mens stabburet består av to-etasjer med samme formål.[4] Etter hvert ser det derfor ut til at stabburet har blitt utviklet og påvirket av loftet, fordi loftet allerede i middelalderen skal ha hatt to etasjer. I Gulatingsloven heter det faktisk at man kan drepe en mann som blir overrasket i buret hvor han har laget seg en bør av mat og klær.

Loft eller stabbur?

I en slik sammenheng er det interessant å se på dekoren, ettersom flere kilder fremstiller loftet som gårdens praktbygning på lik linje med stabburet.[5] En praktbygning vil si en bygning med bygningselementer som formidler status. Stabburet og loftets plassering på tunet er som regel på inntunet når vi snakker om et firkanttun. Regelen sier også at stabbursgavlen vender inn mot tunet, med døren og inngangsvalen i samme ende. Mens uttunet stort sett består av driftsbygninger. Inntunet inneholder hus som funksjonelt sett blir benyttet for å dekke bondens daglige behov og er rent poetisk sammensatt i harmoni med hverandre. Det gjelder alt fra oppbevaring til matkammer, og til soveværelse og kjøkken.

Mens stabburet hadde innvendig trapp, har loftet som regel hatt en utvendig trapp. Den utvendige trappen bygger videre på skillet mellom stabburet og loftet ettersom loftets første etasje var forrådskammer. Dette skillet førte til at det er to ulike fenomen, som Stigum ville ha det til, men som regel er betegnelsene loft og stabbur svært flytende. Bygninger karakterisert som stabbur har hatt utvendig trapp, og motsatt. Begge bygninger er laftet, med novkasser og not i endene. Begge bygningene kan stå på stabber.[6] Begge har saltak, begge kan ha utkragninger med en tømret kjerne. Utkragningen ofte er panelt og indikerer en svalgang.[7] Bygningene skiller seg altså ikke merkbart stort fra hverandre. Derfor kan vi avvise Stigums teorier om et kraftig skille mellom loft og stabbur ettersom det kan se ut til at de har blitt utviklet og påvirket av hverandre både bygnings- og funksjonsmessig.

Kornmagasin

Matklokker, og var et symbol på mat - ble den ringt i var det tid for en pause og en liten matbit. Klokkene kan befinne seg på våningshus på andre gårder, men i denne sammenhengen er det med på å definere stabburets funksjon ettersom stabburet inneholdt mat. Innvendig er bua delt i to rom i første, hvorav et rom har tilgang til et rom i hele bygningens gavllengde i annen etasje. Her ble kornet og maten oppbevart, men vi vet også at dette stabburet har hatt andre funksjoner:

Funksjonen har vært oppbevaringen av korn, og ofte har det i bygd og by vært et stabbur som et felles kornlager. Altså har stabburet nærmest hatt en funksjon som bank, og en ekstra sikkerhet ved nødstider. Ikke ulikt idag. Forutsetningene for dette var erfaringene gjort under Napoleonskrigene med sultkatastrofer som østfoldinger fikk kjenne hardt på kroppen, og styringsmaktene ønsket derfor mer nasjonal selvforsyning. Og ved opprettelsen av den moderne sparebanken var ofte grunnkapitalen kornmagasinets kornbeholdning. På den måten blir et kornmagasin en sentral og viktig del av samfunnet, og pengene ved salg ble til grunnfond ved sparebanker.

Flere kornmagasin mistet sin funksjon som kornmagasin og som bank i 1844. Antagelig var det en optimistisk holdning til jordbrukets fremgang med spredning av kunnskap og drift samt utbredt mekanisering av jordbruket, som hadde skylden. Mange kornmagasin ble etter dette kun "vanlige" stabbur på gårder og ble et symbol på den selveide og selvforsynte gården. Kanskje er tiden inne igjen for å få et eget stabbur på din tomt og bli selvforsynte?

Kilder

[1] Christensen, Arne Lie. Kunsten å Bevare. Om Kulturminnevern og Fortidsinteresse i Norge. Oslo: Pax Forlag, 2011:15

[2] Christensen 2011:15

[3] Bugge, Gunnar; Norberg-Schulz, Christian. Stav og laft i Norge. Byggekunst. Oslo: Norske Arkitekters Landsforbund, 1969:9 Christian Norberg-Schulz påpeker hvordan det ble vanlig å sette bur og loft på stabber først på 1700-tallet.

[4] Ulike forskere har før villet skape et større skille mellom stabbur og loft ved å peke på at det finnes større forskjeller, men allikevel har som regel de to begrepene blitt brukt om hverandre og sjeldent fått et kraftig skille i ulike bøker.

[5] Brekke, Nils Georg; Nordhagen, Per Jonas; Lexau, Siri Skjold. Norsk Arkitekturhistorie – Frå Steinalder og Bronsealder til det 21.Århundret. Oslo: Det Norske Samlaget, 2008:86; Grieg, Sigurd. Gudbrandsdalen i Mellomalderen – mennesket og kulturen. Hamar, 1958:108 de fremstiller også loftet som praktbygningen fremfor stabburet.

[6] Sundt, Eilert. Om Bygningsskikken på landet i Norge. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1976 – Opprinnelig Christiana: P.T. Mallings Bogtrykkeri, 1862:32 En tidligere oppfatning av ordet stabburs opprinnelse har drøftet om ordet kommer av at den står på stabber. Men dette er feil. Antakelig kommer det fra stavbur, som viser til at stabburet før i tiden bestod av stavverk, altså panel, med stav og sviller, hvor stabburet senere har blitt tømret av ulike årsaker.

[7] Gjone, Erling. I Gjonelag med Byggeskikken. Festskrift til Erling Gjone på 80-årsdagen. Oslo: Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, 1978:70

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to