Et typisk skipsportrett består av fire hovedkomponenter: Fartøy, himmel, sjø og staffasje. Utformingen av disse fikk gjerne et stereotypt preg hos den enkelte skutemaler, og kan bidra til å identifisere skutemaleren selv om signaturen mangler. Fordi skipsportrettet var underlagt klare krav til systematisk gjengivelse, hadde skutemalerne lite rom for subjektive tolkninger. Et skipsportrett skulle gi en korrekt gjengivelse av skipet og inneholde så mye informasjon om det som mulig. Samtidig skulle skipet framstilles på sitt vakreste, derfor ser vi ikke lappete seil eller maling som skaller av. Skipet ble vist fra siden, som regel med full seilføring. Men kravene til å vise detaljer kunne gå på bekostning av det realistiske bildet av fartøyet under seil. Ofte ser man flagg og seil oppspent i skipets lengderetning, selv om bølgene viser vind som blåser fra forskjellige kanter. I tillegg var det vanlig å utstyre maleriet med et eget felt under motivet hvor skutens navn og hjemby, og navnet på kapteinen som førte skipet ble påført.
Gouachene vi ser rett under er malt av Luzzo-familien, som holdt til i Venezia. Familien var aktive skutemalere fra 1850 årene til rundt 1900. De viser tydelig hvor skjematisk bildene ble malt, og hvordan den samme bakgrunnen ble brukt gang på gang.
Bergens skutemaler Fredrik Martin Sørvig (1823-1892)
Fredrik Martin Sørvig ble født i Bergen 1. januar 1823, og er Bergens best kjente skutemaleren. Faren hans het Knudt Sørvig og var materialforvalter på Bergenhus festning. Som 14-åring ble Sørvig malerlærling. Han viste kunstneriske evner, og fikk stipend til videre kunstnerisk utdannelse. Dette stipendet fikk han ikke benyttet, da faren hans ønsket at han skulle fortsette i malerlære. Han tok borgerbrev som malermester i Bergen i 1847, og i 1852 ble han ansatt som teatermaler ved Det norske Theater. I forbindelse med jobben ved teateret gikk han på kurs i perspektivtegning, og fikk også midler til å dra på studietur til Dresden, hvor J. C. Dahl var professor. Under ser vi noen av Sørvigmaleriene i Bergens Sjøfartsmuseums samling.
Underglassmalerier fra Antwerpen
Petrus Weyts (1799– 1855) og sønnen Carolus Weyts (1828–1876) var aktive skutemalere i havnebyen Antwerpen i perioden 1820–1870. I tillegg produserte den andre sønnen, Ignatius Weyts (1840–1889), underglassmalerier i samme stil som sin far, men etter ham finnes det få signerte malerier. Far og sønner spesialiserte seg på å lage underglassmaleri, en teknikk få behersket. Skipsportrettene ble malt speilvendt på baksiden av glasset, en metode som ga rom for stor detaljrikdom. Underglassmaleriene var sjeldne da de ble produsert og enda sjeldnere i dag. Det var få produsenter, maleriene var svært kostbare og ble lett ødelagt. Byen Vlissingen i Nederland, med kirkespir og vindmøller, ble ofte brukt som bakgrunnsmotiv i Weyts-familiens malerier.
Utover på 1800-tallet ble teksten mer kortfattet og diskret, og ofte finnes ikke mer info enn skipets navn malt med ørsmå bokstaver på navnebrettet i baugen. For de maritime museene ligger det en særlig dokumentarisk verdi i skipsportrettene fordi de også skildrer den skipstekniske utviklingen.
Produksjonen av skipsportrett nådde et høydepunkt i perioden 1850– 1880, for så å forsvinne frem mot første verdenskrig. Da hadde seilskipene utspilt sin rolle og fotografiet hadde utkonkurrert portrettmaleriet både på pris, dokumentasjonsverdi og produksjonstid.
-Brit Berggreen, «Identifisering av fartøyportrett» i Norges sjøfartsmuseums årbok 1973 (Oslo: Norsk Sjøfartsmuseum, 1974)
-Gösta Webe, «Kaptenstavlor – fartygsporträtt» i Sjøfartshistorisk årbok 1971 (Bergen: Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum, 1972)
-Gry Bang-Andersen, «Skipsportrettet – fra erindringsbilde til museumsobjekt» i Norsk museumstidsskrift, Årgang 5, nr. 2-2019. (Universitetsforlaget, 2019)
-Carl Henrik Lampe, En systematisk gjennomgang av et utvalg norske skutemalerier fra det 19. århundre. (Upublisert masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2006)
Bergens Sjøfartsmuseums skipsportrettsamling på Digitalt Museum:
Her ser du et utvalg av våre skipsportretter. Noen av dem henger i utstillingene våre, men de fleste er plassert på magasin. De aller fleste skipsportrettene våre er nå digitalisert. Du finner dem ved å gå inn på Bergens Sjøfartsmuseums samling på digitaltmuseum.no og søke på "Skipsportrett".