Skien kommune har en rekke kunstverk plassert i offentlige rom – i parker og andre sentrale steder. Dette er kunstverk som er gitt som gaver til kommunen eller kjøpt inn for å markere ulike jubileer eller hedre viktige personer for Skien. Her har vi samlet informasjon om et lite utvalg av kunstverk man kan se når man tar en kort vandring i sentrum av Skien.
Dyre Vaa, "Henrik Ibsen 1828-1906" [Ibsenparken]
Dyre Vaa, "Tonen" [Grøntområde mellom Skien kirke og Telemark kunstsenter]
Lars Widenfalk, "House of Tango" [Lundeparken, parken ved Ibsenhuset]
Nina Sundbye, "Mor Aase og Peer Gynt" [Ibsenhuset, ved rundkjøring]
Bård Breivik, "Høy Portal" [Ibsenhuset, ved hovedinngang]
I forbindelse med markeringen av 130-årsjubileet for Henrik Ibsens fødselsdag i 1958 ble Dyre Vaas skulptur av den store dikteren avduket i Ibsenparken i Skien. Skulpturen, som er plassert på en sokkel av granitt, ruver over nedre del av parken som en innledning til Henrik Ibsensgate i sentrum av Skien.
Skulpturen er utformet i bronse i mer enn full størrelse. Henrik Ibsen er avbildet i kjent stil; stående i ført lang frakk, men uten den typiske flosshatten, og med blikket rettet mot gateløpet. Det er den voksne Ibsen som er avbildet med sine karakteristiske skinnskjegg og myndige fremtoning.
Skulpturen av Henrik Ibsen har en fortellende og dekorativ stil. Det er ikke formen som har opptatt kunstneren, men heller personen Henrik Ibsen. Vaa benytter anledningen til å formidle hvilken posisjon Henrik Ibsen har i sin hjemby og understreker dette ved å avbilde ham i mer enn naturlig størrelse og ved å plassere skulpturen på en høy sokkel.
I 1947-48 utførte Dyre Vaa minnesmerke over Abraham Hvidsten. Hvidsten var organist og har satt melodi til Skienssangen – skulpturen har fått tittelen Tonen. Skulpturen er plassert i et grønt område mellom Skien kirke og Telemark kunstsenter (Norges bank).
Skulpturen avbilder en sittende kvinneskikkelse som har en langeleik på fanget. Ved siden av henne står en ung jente. Både kvinnen og jenta har på seg nasjonaldrakt. Kvinneskikkelsen kan minne om utformingen Vaa har gjort av Mor Norge i samme periode.
Dyre Vaa har gjort en naturalistisk fremstilling av kvinnen med instrument og jenta som følger oppmerksomt med. Skulpturen er figurativ og kunstneren har vektlagt det dekorative i påkledning og hår, samt nøyaktigheten i kvinnens fingerplasseringer på langeleiken. Her bryter Vaa med egne tidligere prinsipper om å fokusere på form fremfor innhold.
Lars Widenfalks skulpturer befatter seg gjerne med rommet. Gjennom enkle, formalistiske grep skaper han rom i rommet. Utgangspunktet for skulpturen House of Tango er en stor stenplate, hvorpå det hviler fire søyler som bærer to gavler og en tverrbjelke. To stenblokker danner en trapp på hver sin side av rommet. Hele strukturen er utformet i granitt.
Ved å legge til rette for at betrakteren skal tre inn i rommet som skulpturen utgjør, aktiviserer Widenfalk sitt publikum og inviterer dem inn i kunstverket. Rommet som skulpturen utgjør er i seg selv passivt, men rommet aktiviseres ved at publikum selv tar det i bruk. Ved andre liknende skulpturer har Widenfalk plassert gjenkjennelige skulpturfragmenter inne i rommet som en aktivator.
Tittelen House of Tango kan gi assosiasjoner i flere retninger. Dansen tango, som tittelen henspiller på, forknyttes gjerne med lidenskap av den sterke sorten, heri ligger forelskelse, men også sjalusi. Samtidig har tangomusikken også et tilsnitt av melankoli og savn av lidenskap. På samme måte har skulpturen en tvetydighet, som kan relateres til tosidigheten i tangoen. Ved å være invitere publikum inn i et tomt rom leker kunstneren med publikums forventninger til rommet. Fraværet av innhold kan også være en kommentar til vår tidsånd, hvor det ytre gjerne får mer fokus enn det indre.
Nina Sundbyes skulpturer preges av spontanitet, bevegelse og liv. Utgangspunktet for mange av skulpturene, også Mor Aase og Peer Gynt, er modellering i leire. Dette gir en ru og plastisk overflatebehandling som gir en fin lys-skygge effekt når dette overføres til bronseavstøpninger.
Skulpturen Mor Aase og Peer Gynt avbilder karakterene tett sammenfiltret, med Peer Gynt som beskyttende holder rundt sin mor, samtidig som har trassig reiser knytteneven i luften. Begge skildres som ensomme til tross for den fysiske nærheten, men samtidig i samhold mot en hard og vanskelig verden.
Det er den unge Peer som portretteres, full av livskraft og pågangsmot, som viser sin mor styrke og gjennomføringsevne. Dette er Peer som rir på bukker og hopper over juv, før han tar til utlandet og møter motstand der. Sundbyes modellering og kraftfulle overflatebehandling bygger oppunder livsbejaelsen og styrken til den unge Peer.
Bård Breiviks skulptur Høy portal består av en ren form utskåret i rød granitt – hele fire og en halv meter høy.
Som kunstner har Bård Breivik vært opptatt av universelle former; han har blant annet jobbet mye med båtformer i ulike materialer. Portalen er en tilsvarende universell form, på linje med pyramidene i Egypt eller skyskraperne i New York.
Skulpturen er skåret ut fra én granittblokk og kunstneren har vært opptatt av ulike overflatebehandlinger. Sidene mot portalåpningen er skråskjært og slipt glatte, mens bredsiden er beholdt mer ru og ubehandlet.
Tittelen Høy portal gir assosiasjoner i retning av en inngang eller gjennomgang. Kunstneren har likevel valgt å utforme åpningen i skulpturen så smal at ingen kan passere gjennom. Dette bryter med forventningene tittelen skaper og stiller betrakteren utenfor kunstverket.
Kunstneren er opptatt av proporsjoner og vekt. Bena som holder portalen oppe er nøye avstemt i forhold de øvrige proporsjonene i skulpturen. Mye av skulpturens totalvekt er lagt til toppen av portalen – dette gir skulpturen et topptungt uttrykk som kan virke truende på betrakteren. Like fullt gir de slanke bena og den smale portalen hele skulpturen et lett preg.