N0006_SH
N0006_SH Ukjent / Anno Digital (Arkivreferanse A-62/U)

Musea i Nord-Østerdalens materiale knytta til Ivar Mortensson-Egnund

Musea i Nord-Østerdalen har rikholdige arkiv og samlinger knytta til Ivar Mortensson-Egnund (1857-1933) som vi her presenterer noen utvalg fra.

Ivars arkiv

Arkivet på Ramsmoen, Tynset Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal

Ivars arkiv kom til Musea i Nord-Østerdalen for flere tiår siden og har omsider i 2019 blitt ordnet og gjort tilgjengelig for forskere og andre interesserte. Museet har mottatt økonomisk støtte til arbeidet av Riksarkivet. Ivars arkiv inneholder blant annet korrespondanse, notater, manuskripter, regnskap, almanakker og fotografier - samt en betydelig samling bøker og trykksaker. Arkivet er beskrevet i sin helhet hos Arkivportalen her.

Penger til anarkistblad

Et merkelig dokument fra Ivars arkiv er dette "Testamente" datert 20. juni 1894 som lå oppbevart i en uanselig liten skinnmappe. Ivar testamenterer her hele 10.000 kr "te nytte for praktisk eller teoretisk arbei for anarkistiske grunnsetningar". Midlene skulle disponereres av et norsk anarkistblad, fortrinnsvis et skrevet på landsmål. Den er signert av Hulda og Arne Garborg og skrevet på Kolbotn i Savalen der Garborgene holdt til. En aner her en trassig (og humoristisk?) holdning til at den anarkistiske omveltningen i Nord-Østerdalen lot vente på seg. Den er også et uttrykk for et veiskifte i Ivars liv – avisa Fedraheimen hadde gått videre, Ivar hadde tatt over hjemgården Einabu året før og få uker etter at han skrev dette giftet han seg med Karen Nilsen. Som redaktør for et anarkistisk blad fortsatte han dog, bladet "Fridom" utga han selv 1897-98.

Arkivreferanse: A-62/F/Fa/0007. Foto: Anno Digital / Anno Musea i Nord-Østerdal
Arkivreferanse: A-62/F/Fa/0007. Foto: Anno Digital / Anno Musea i Nord-Østerdal

Brev fra Baral til Gullharpagubben

Ivars arkiv inneholder store mengder korrespondanse. Brevene er ordnet etter avsender og digitalisert slik at publikum enkelt kan orientere seg i materialet. Her ser vi et brev som Sri Ananda Acharya, den indiske vismannen som bosatte seg på Tronsvangen i 1917, skrev til Ivar julen 1932. I brevet takker Ananda, som lokalt er kjent under navnet Baral, for et tilsendt foto av Ivar ("you look like a sage from the Himalaya - looking at the stars"), men undrer seg også over et teologisk spørsmål: "Why is fish the early symbol of Christ and baptism?" Baral la også ved et fotografi av seg selv.

Arkivreferanse A-62/E/Ea/0001 / Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal
Arkivreferanse A-62/E/Ea/0001 / Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal
Arkivreferanse A-62/E/Ea/0001 / Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal
Arkivreferanse A-62/E/Ea/0001 / Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal

Fedraheimstua

Foto: Per Hvamstad / Anno Musea i Nord-Østerdal

Fedraheimstua var redaksjonslokale for Fedraheimen den tid avisen kom ut på Tynset, 1888-90. Huset hette opprinnelig Furulund og sto nær nåværende Nord-Østerdal videregående skole. Fra Hulda Garborg har vi en beskrivelse av lokalet i 1889: "Han han hadde ei einaste stove, men den var stor og god med mange glas og lite til husbunad. Ei smal seng, eit overlag stort bord og nokre stolar og bokhyllur. Utan paa døri hadde han med lange bokstavar av kvist skrive: Mannvond. Han var anarkist no maa vita, og morsk kar." Seinere ble huset brukt som bolighus, før det ble flyttet til Museumsparken på Tynset i 1937 og satt i stand på dugnad. Huset ble brukt til utstilling om Fedraheimen og oppbevaring av Tynset bygdemuseums boksamling, hvorav en del bøker også kommer fra Ivar Mortensson-Egnund.

Ivars minne

Byste av gips, Trygve Dammen. TY.04669. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal

I anledning 100 års-markeringen av Ivars fødsel i 1957 ble det reist et minnesmerke over Ivar Mortensson Egnund på Einabu. Bysten ble laga av billedhugger Trygve Dammen. Gipsbysten som ble brukt til å lage støpeformen til skulpturen var i mange år utstilt i Fedraheimstua.

I forbindelse med avdukinga 24. juli 1957 ble det "skipa til Olsokstemne med messe og talar", med innslag fra Alvdal Mannskor og Alvdal Janitsjarkorps.

Dokumentet under viser initiativtakerne og hvem som hadde lovet støtte til å reise minnesmerket.

Arkivreferanse A-62/Z / Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal
Arkivreferanse A-62/Z / Foto: Anno Musea i Nord-Østerdal

Ivar i billedkunsten

Ivar opptrer også andre steder i museas samlinger, som i denne kulltegningen av Eyvind Holter (1903-1975). Holter var en lokal kunstner på Tynset som virket i skyggen av sin mer kjente kunstnerbror, Magne Holter. Eyvind Holter tegnet i hovedsak landskap- og naturmotiv, men også noen portretter. Det sies at han reiste fra sted til sted og tegnet for mat og penger. Her har han antakelig tegnet etter et fotografi. Bildet var lenge utstilt i Fedraheimstua i Tynset bygdemuseum.

Kulltegning, Eyvind Holter, udatert. Ty.04661. Foto: Anno Digital / Anno Musea i Nord-Østerdal

Musea i Nord-Østerdalen overtok i 2010 en kunstsamling etter maleren Gunnar Wefring. Wefring var gift med Ivars datter Signe (f. 1898) og malte flere portretter av sin svigerfar. Maleriet under viser Ivar Mortensson Egnund som leser fra sine Edda-Kvæde (utgitt i andre utgave dette året) på Einabu sommeren 1928.

Gunnar Wefring, Ivar Mortensson Egnund les Edda-Kvæde høgt av korrekturark for huslyden på Einabu sommeren 1928, oljemaleri. NØT.02934. Foto: Anno Digital / Anno Musea i Nord-Østerdal

Gjenstander fra museets samlinger

Fotografier fra museets samlinger

Hvem var Ivar?

Arkivreferanse A-62/U. Foto: ukjent fotograf. Anno Digital/ Anno Musea i Nord-Østerdal

Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934) var en bondesønn fra Alvdal som ble en svært produktiv forfatter, redaktør, oversetter og gjendikter. Han var en motsetningsfull antikapitalist og forretningsmann, prest, mystiker og anarkist. Far var stortingsmann og mor tilhørte handelsfamilien Tangen på Tynset, likevel sto han i ung alder angivelig bak et soldatopprør og ble en ivrig deltaker av en radikal del av målrørsla.

Inngangsbilletter til foredrag. Arkivreferanse A-62/F. Foto: Anno Digital/ Anno Musea i Nord-Østerdal

Sammen med Arne Garborg og Rasmus Steinsvik ga han ut avisen Fedraheimen som fra 1888 betegnet seg et «radikalt maalblad» og var den første nynorske riksavisen. Han ble ordinert prest, men turnerte også landet som «Ivar Matlaus» med kontroversielle foredrag om anarkisme og religion.

Løpeseddel til foredrag i 1892. Arkivreferanse A-62/F. Foto: Anno Digital/ Anno Musea i Nord-Østerdal

Med arbeidet i Fedraheimen ble Ivar radikalisert og det har blitt foreslått at han representerer en form for "anarko-nasjonalisme". Anarkismen han forfektet var nemlig en nasjonalt orientert anarkisme tilpasset norske forhold. Den var grunnlagt på målsaken, at nordmenn trengte et eget språk, ikke det fordanskede riksmålet.

Man må huske på at målsaken var en kamp om det norske samfunnet. Den hadde brodd mot dansk språk og kultur, bykultur, men mer spesifikt mot embedsklassen som satt på makten i landet, mot den svenske unionen, mot monarkiet, mot urettferdighet og skjev maktfordeling. Men Ivar og Fedraheimen gikk lenger, og rettet kritikk mot nasjonalister som Bjørnsterne Bjørnson, mot den politiske venstresiden og regjeringen Sverdrup. Fedraheimen representerte slik et mer radikalt alternativ, i det minste et korrektiv, til det dominerende nasjonsbyggingsprosjektet som Venstre-rørsla sto for.

Som nasjonalist var Ivar opptatt av den nasjonale bondekulturen, men det var småkårsfolk og husmenn som skulle løftes opp, ikke stormenn og storbønder. Løsningen på å løfte småbøndene var en form for kommunisme, samdrift, at bøndene skulle drive gårdene i fellesskap. Radikaliseringen av Fedraheimen førte til at avisa stadig mistet lesere. Samtidig var Ivars foredrag godt besøkt, og han skrev i mange publikasjoner, så Ivars påvirkning var nok større enn Fedraheimens opplagstall skulle tilsi.

Einabu, Folldal. MINØ.049255. Foto: Alexander Bredstrøm Ansberg / Anno Musea i Nord-Østerdal

Vektleggingen av norsk historie og kultur er også tydelig i Ivars virke som forsker og forfatter. Han trålet norske bygder etter folkeviser for å rekonstruere «Draumkvedet», landets mest kjente middelalderballade, og gjendiktet Eddadikt på nynorsk.

Ivar drev også gård av betydelig størrelse, Einabu, nå på grensen mellom Alvdal og Folldal kommune, og var som sin far delaktig i gruvedrift, ikke minst i tilknytning til hjørnesteinsbedriften Folldal Gruver og undersøkelsesdrift flere steder i regionen.

Arkivet etter Ivar Mortensson Egnund som nå er tilgjengeliggjort er som sin skaper mangefasettert og et av de mest interessante arkivene i Musea i Nord-Østerdalens omsorg.

Litteratur

• Trond Berg Eriksen, "Ivar Mortensson Egnund – målmann, anarkist og kristen", Årbok for Nord-Østerdalen 2007
• Per Hvamstad, "Ivar Mortensson Egnund og politikken", Årbok for Nord-Østerdalen 2007
• Ola Jonsmoen, "Originalen som foreina det uforeinlege", Årbok for Nord-Østerdalen 2007
• Andreas G. Lombnæs, “'Sovande ser eg, vaken jeng eg drøimer'. Dikteren Ivar Mortensson Egnund", Årbok for Nord-Østerdalen 2007
• Jon Olav Ryen, "Ivar Mortensson-Egnund og kristendomen", Årbok for Nord-Østerdalen 2007
• Arne Dag Østigaard, "Ivar Mortensson Egnund 150 år", Årbok for Nord-Østerdalen 2007
• Eirik Magnus Fuglestad, "'Vil de vera med so heng fast' : om utviklinga av ein norsk anarko-nasjonalisme i 1880-åra", Nytt norsk tidsskrift, Årg. 34, nr. 3, 2017

Order this image

Share to