Teknisk konservator, Randa Arntzen, er i gang med å pakke en fasongsydd alterduk tilhørende Trøgstad bygdemuseum.
Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Å pakke museumsgjenstander
Det er mange hensyn å ta for å sikre forsvarlig lagring av de ulike gjenstandstypene vi skal ta vare på på Trollull. Har du lurt på hvordan vi pakker museumsgjenstandene og hva slags pakkemateriell vi bruker i museene? Ja, da er denne artikkelen noe for deg.
En eske er ikke bare en eske
Her er et utvalg av syrefrie esker til mindre gjenstander. Til høyre i bildet sees også papprør til å rulle flate tekstiler på.
Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Gjenstander som skal pakkes i esker bør helst legges i syrefrie esker. Vanlig papir/papp inneholder syre og den vil på sikt gradvis frigis fra pappen og vil dermed kunne skade gjenstandene. Syrefrie esker er svært dyre, så de fleste museer velger syrenøytrale esker. Også fra disse er det likevel fare for at det etter lang tid kan frigis noe syre fra dem. Ved bruk av disse eskene legger vi derfor i et lag syrefritt silkepapir før vi legger gjenstandene nedi. Silkepapiret vil kunne beskytte gjenstanden mot eventuell frigivelse av syre.
Pakking av klær og andre tredimensjonale tekstiler
Teknisk konservator, Randa Arntzen, er i gang med å pakke en fasongsydd alterduk tilhørende Trøgstad bygdemuseum.
Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene
Klær og andre tredimensjonale tekstiler bør oppbevares uten skarpe bretter, da slike vil kunne skade fibrene. Vi pakker derfor pølser av syrefritt silkepapir inn i ermer eller andre steder hvor tredimensjonale tekstiler ellers ville fått uheldige bretter. En fasongsydd alterduk var en utfordring å pakke, men ved hjelp av silkepapirpølser i ulike fasonger, greide vi å pakke den uten en eneste brett.
Andre oppbevaringsløsninger for tekstiler
Inni disse trekkene/posene av tyvek henger det en tykk ullkåpe og en militærfrakk – ett plagg i hver pose.
Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.
Store duker, laken og andre flate tekstiler rulles gjerne opp på papprør, med silkepapir innerst mot røret. På hvert rør kan det være flere gjenstander avhengig av størrelsen på dem. Ytterst har vi et lag med silkepapir og ytterst et lag med tubegas for å holde alt på plass. Rørene henges opp i dertil egnede skuffer på magasinet.
Enkelte tekstiler er imidlertid så skjøre at de heller ikke kan rulles på rør. Vi har blant annet enkelte bemalte faner som er svært skjøre. Til disse har vi spesialbygde skuffeseksjoner hvor tekstilene kan ligge flatt – en tekstil i hver sin skuff.
Enkelte klær, som for eksempel store kåper/frakker av tykk og sterk ull, vil være umulige å få plass til i esker. De henges på ekstra vatterte kleshengere som er bredere enn vanlige hengere, slik at vekten av plagget fordeles over størst mulig flate og hvor det ikke er noen skarpe kanter som kan skade tekstilfibrene. Utenpå har vi trekk av tyvek for å hindre støv – litt ala bunads- eller dressposene vi har i skapene våre hjemme. Tyvek er et syntetisk og svært sterkt materiale.
Plastposer og sølv
Sølvgjenstander, eksempelvis bestikk og små saltkar, pakkes i tette plastposer, slik at minst mulig luft kommer til. Mange har vel opplevd hvordan sølvet mørkner på grunn av oksidasjon; kontakt med luft som inneholder ozon eller hydrogensulfid.
Lagring rett på hylla
Robuste gjenstander av tre, metall, glass og lignende kan legges direkte på hyllene uten innpakking. I magasinene er det kompaktreoler – reoler som kan flyttes ved å trykke på en knapp. Selv om reolene ikke gir vibrasjoner ved flytting, legger vi likevel gjerne et lag med ethafoam – en slags tynn skumgummi som ikke avgir skadelige gasser/syrer – under gjenstandene. Magasinene er bygget på en slik måte at det blir minimalt med støvdannelse. Vi legger likevel et lag med silkepapir, ubleket bomullslerret eller tyvek over for å fange opp eventuelt støv.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som først ble publisert i januar 2016.
Her er flere bilder av magasinerte gjenstander - bare å nyte:
Skofoto som viser fram skoene bedre
Order this image
