Juleforberedelser: Ølbrygging

Det å brygge øl til jul er en eldgammel tradisjon, og selvbrygget øl fantes i de fleste hjem.

Ølbolle fra Folkenborg Museum i Eidsberg. Foto: Hilde Lauvland

Det var mennene som hadde med kornet og malten å gjøre, mens kvinnene sto for selve brygginga. Den startet som regel en uke eller to før jul, og på selve solvervsdagen, 21. desember, skulle ølet være ferdig og kunne smakes på.

Det var mye folketro knyttet til ølbryggingen. Voksende måne og flo sjø under bryggingen ga bedre og drygere øl. Selve bryggingen skulle helst foregå i stillhet og være mest mulig usett. Man våket gjerne over ølet for å verne mot synlige og usynlige skademakter. Det var også viktig å kunne påvirke bryggingen ved hjelp av magiske midler. Den første dråpen som rant ut av karet ble kastet ut døra og skvettet rundt veggen. Når brygginga gikk mot slutten, og man skulle helle oppi gjær, skulle det skrikes og skråles. Desto mer man skrek, dess sterkere ble ølet. “Når den tredje drakk skulle den første kvede”. Det var viktig å prøvesmake hverandres juleøl, da et godt øl var viktig for omdømmet!

Julebrennevin var minst like viktig som ølet, og det skulle finnes i hver eneste stue. Før forbudet mot hjemmebrent kom i 1840, gjorde mange dette selv. Brennevinet ble laget av potet og malt, og dette var en viktig inntektskilde for mange bønder.

Kilder: Ørnulf Hodne; «Jul i Norge» og «kulturgeografiske registreringer» fra Østfold.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to