Stokkebåt fra Hadeland

Stokkebåter er uthulede trestokker, og disse har vært brukt fra steinalderen og helt opp mot 1900. I samlingene ved Hadeland Folkemuseum fins det kun en av disse. Til gjengjeld er den spesiell. For det første er den laget av et grantre, mens de fleste andre stokkebåter er laget av andre treslag. For det andre er det knyttet et sagn vedrørende finneinnvandringen til denne båten.

Om stokkebåter

(c) Randsfjordmuseet

Stokkebåten regnes som den eldste og opprinnelig båttypen. Den har som oftest blitt brukt i mindre innsjøer, til fiske, jakt og til å ferdes over kortere avstander.

Stokkebåtene i innlandet er ofte funnet på bunnen ved lav vannstand i elver og innsjøer. Flere er funnet fylt med stein, altså senket med vilje. De fikk lengre levetid ved å senkes i vann, enn ved å ligge på land. Mange av dem ble liggende slik etter at de gikk ut av bruk. Dette er en av årsakene til at selv svært gamle stokkebåter fortsatt er bevart, og skjult.

Båtene er funnet spredt rundt i ulike deler av landet, men de fleste er funnet i Finnskogene, mellom Glomma og riksgrensen, opp til Elverum.

Stokkebåter kan være ustabile farkoster. Det er flere historier om at de har kantret. På båten som museet eier er det hull på sidene. Disse har vært brukt til å feste «utliggere», dvs. en stokk, halvkløyving eller bord langs siden som skulle stabilisere båten.

På innsiden sees spor av at båten er brent. På samme måte som en brente enden på skigardstaur som skulle slås ned i jorda, ble stokkebåtene brent. Den brente overflaten fungerer som en impregnering, og forlenger levetiden. Dessuten mente man at brent tre ikke sprekker så lett.

(c) Randsfjordmuseet

Museumskatalogen forteller at stokkebåten er laget av en furustokk. Men med nærmere undersøkelse, viser det seg at museets stokkebåt er laget av gran. Furu er det vanligste emnetreet i det norske stokkebåtmaterialet. Furu er mer bestandig mot råte og gjennomgående mer kvistfri enn gran. Mens gran er et treslag med mer spenst i treverket. Ved gjennomgang av de antikvariske bygningene på friluftsmuseet på Hadeland har en også sett at flere bygninger enn antatt er laftet av gran, i stedet for furu.

Utformingen og størrelsen på båten på Hadeland Folkemuseum tyder på at den er laget etter finsk båtbyggertradisjon. Det stemmer overens med sagnet om denne båten. Kan stokkebåten være en svært få bevarte gjenstander etter finneinnvandringen på Hadeland?

Sagnet om finnen

"Trälar under penningen" av Eero Järnefelt, 1893/Finlands nasjonalgalleri. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Det blir fortalt at det var finnen Lars Poulsøn og sønnen Nils som brukte denne båten til fiske på vannet Gjerdingen på midten av 1600-tallet. Gjerdingen ligger sør i Lunner kommune, i Oslomarka.

Lars Poulsøn kom fra Finland via Sverige, under den såkalte finneinnvandringen. Han ryddet seg en gård ved Gjerdingen, og bodde der med familien.

Finnene var kjent for å være gode fiskere, og de fisket med ulike fangstredskaper. De var kjent for å lage stokkebåter. En slik båt hadde Lars, men en dag var stokkebåten til Lars forsvunnet. Båten ble gjenfunnet først rundt 1920, da innsjøen Gjerdingen var nedtappet. Den skal da ha vært fylt med stein, og dermed senket. Den som fant båten var skolegutten Johan Larsbråten.

I 1686 måtte alle finner møte på tinget til forhør og det ble foretatt et finnemanntall. I dette finnemanntallet av 1686 oppgir Lars Poulsøn på "Gerningen" at han er cirka 100 år og født i Helsingland. Han har finsk mor og far, finsk kone og tre barn. Det er grunn til å tro at han oppgir en vel høy alder. I 1644 oppgir den samme Lars å være 50 år gammel. Det til tross, er båten laget av eller til Lars, er den fra siste halvdel av 1600-tallet. En datering av treverket vil gi svar.

Lars Poulsøns etterkommere ble ikke værende på Gjerdingen. I 1723 er det oppsittere under Bjellum og Rønnerud bosatt på der. Da har ikke finnene tilhold der lenger. Var det derfor stokkebåten ble liggende i vannet?

Kilder og litteratur

Sørensen, Steinar, «Stokkebåter og finnskoger» i Nytt om gammalt Glomdalsmuseets årbok 1978, s. 54-82. Hougen, Bjørn, «Islendingen i eika» i Viking vol-5 1941, s. 51-74. Hofland, Leif, "Gjerdingen i Nordmarka", i Harelabben nr. 2 1979. Arisholm, Torstein og Pål Nymoen (red.), "Stokkebåter Nytt om Sørumbåten og andre sørnorske stokkebåtfunn", Norsk Sjøfartsmuseum, 2005. Fossen, Asbjørn, "Historien om de norske skogfinnene", Oslo 1992.

Stokkebåter på Digitalt Museum

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to