Har møllen spist på bunaden din?
Har du opplevd å ta fram den flotte bunaden din og så oppdaget hull i ullstakken? Eller har gledet deg til å ta fram favorittullgenseren på høsten bare for å oppdage at den er full av hull? Da har nok du og ullplaggene dine stiftet bekjentskap med klesmøllen.
Møllens "Ti på topp-liste"
Klesmøllen er egentlig ganske så vakker med sine gullfargede vinger, men den kan gjøre akk så stor skade på klær, møbler og tepper. Det er spesielt klær av ull, silke og skinn, møbler med ullstopping, utstoppede fugler og dyr, filt i pianoer, møbler med ull- eller hestehårstrekk, fjær i puter/dyner som er utsatt. Ullgarn som ikke er avfettet er særlig attraktivt for møllen.
Hvordan unngå møllproblemer?
Det beste du kan gjøre er å forebygge møllproblemene. Det gjør du ved å alltid riste nye ullplagg/-tepper før du tar dem med inn i huset. Møllen fester ikke eggene til underlaget og dermed faller de lett av om tekstilen ristes/bankes. Det er også grunnen til at ting og klær som er i stadig bruk ikke angripes. Problemet kan imidlertid oppstå når ulltøyet og -tekstilene og/eller møblene blir liggende/stående urørt over lengre tid.
Om våren bør du derfor gå gjennom ulltøyet ditt og vaske det som er skittent før du pakker det bort i tette, gjennomsiktige plastposer eller plastkasser. Hvorfor gjennomsiktige? Fordi det er lettere å holde oversikt over hva som eventuelt foregår inni. Har du mistanke om at det er møll inni boksen/posen – ta den med ut før du åpner den!
Duftposer med eteriske oljer av lavendel, pors eller sitronella eller kuler/biter av sedertre mellom ullplaggene i skapet, vil ikke fjerne møllen om du allerede har fått den i hus. En hunmøll full av egg er for tung til å fly og vil derfor måtte legge eggene der hun er. Duftposene kan likevel virke frastøtende på dem. Tidligere tiders møllkuler inneholdt naftalin som er helse- og miljøskadelig. De satte lukt i klærne og var lite effektive. Folkehelseinstituttet fraråder derfor bruk av slike.
Møbler og møll
Kjøper du møbler på loppemarked og i bruktbutikker? Vær i så fall ekstra på vakt dersom de har ulltrekk, polstring i ull eller lignende. Bank møblene godt før du tar dem i hus, og hold et ekstra øye med dem de første månedene.
I og med at møllen ikke skiller mellom nytt og gammelt, gjelder dette for så vidt også helt nye møbler.
Gode råd når møllen har angrepet
Børst, bank, rist og støvsug det som er angrepet – og alt i nærheten som også kan være angrepet. Kast støvsugerposene etterpå.
Møllarvene dør ved -20 ᵒC eller kaldere. Legg det som er angrepet i en tett plastpose og frys det i flere dager. Tin det opp og gjenta deretter behandlingen en gang til for å være helt sikker på at både egg og larver er døde.
Varmebehandling er en annen mulighet. Eggene dør ved temperaturer over 56 ᵒC. Du kan for eksempel legge gjenstanden i sola – gjerne i en sort søppelsekk, eller i et varmeskap, tørketrommel eller i badstu. Varmebehandlingen bør vare i 3-4 timer. I Østfoldmuseene har vi et varmekammer hvor vi varmebehandler alle gjenstander av organiske materiale for å fjerne eventuelle skadedyr som for eksempel møll. Her kan du lese mer om varmekammeret og insektsanering. Dessverre har vi pr. i dag ikke ledig kapasitet til å utføre varmebehandling for andre.
Hull etter møllangrep på bunaden eller andre plagg kan heldigvis som regel repareres. Om du ikke behersker kunsten å stoppe, kan du kontakte Norges Husflidslag sentralt eller ditt lokale husflidslag. De kan hjelpe med navn på folk som fortsatt behersker kunststopping. Som eksempel kan nevnes at Notodden Husflidslag hadde kurs i kunststopping vår 2016.
Om du er usikker på om det er møll eller andre skadedyr du har fått i huset, kan du kontakte Folkehelseinstituttet. De kan både hjelpe med å identifisere hva slags skadedyr det eventuelt er snakk om, og gi råd om hvordan du kan bli kvitt dem.
Kilder:
- Egne notater fra foredrag om klesmøll med Karen Riddervold i Lambertseter Husflidslag 9. september 2015
- Kapitlet «Clothes moths (Tinea and Tineola)» i boka Integrated Pest Management in Cultural Heritage av David Pinniger, 2015 Artikkelen «Klesmøll (Tineola bisselliella)» på folkehelseinstituttets nettside; fhi.no
- Foto og illustrasjoner er gjengitt med tillatelse fra Folkehelseinstituttet.