Utrykningspolitiet

Utrykningspolitiet (UP) er et særorgan direkte underlagt Politidirektoratet. Det bistår politidistriktene landet rundt med trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse på vei. Bildesamling viser hvordan UP har drevet med trafikk, opplæring og kurs siden oppstarten i 1937. Men røttene til UP går enda lenger tilbake.

UPs forløpere

Fra trafikkpatruljen i 1934

UP er ansvarlig for politiets trafikktjeneste. Offisielt ble avdelingen opprettet som Statspolitiet i 1932, men UPs historie går egentlig helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Avdelingen har hatt mange roller, og flere ganger har avdelingens fremtid vært usikker.

På tidlig 1900-tallet var politiet både kommunalt organisert og stetdbundet. Loven tillot ikke lån av politistyrket på tvers av kommunene. For å gjøre det mulig å hjelpe hverandre innførte staten muligheten til å "leie" tjenestemenn fra 1916. Disse "statspolitioverenskomstene" kunne overføres til tjeneste der det var behov ved ekstraordinære situasjoner.

Statsoverenskomstene

Staten disponerte tjenestemenn fra alle de største byene, og kommunene fikk et fast vederlag i bytte, uansett hvor mange ganger tjenestemennene ble sendt ut. Disse "overenskomstene" ble brukt ved flere av arbeidskonfliktene som kjennetegnet 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet i Norge.

Fra Randsfjordkonflikten i 1933

Ordningen med "overenskomstene" ble ikke sett på som tilfredstillende. Mens Menstadkonflikten foregikk, der ca. 140 mann ble sendt, behandlet Stortinget spørsmålet om opprettelsen av et statspolitisystem. Menstadkonflikten var en av de største arbeidskonfliktene i Norge i moderne tid. Rundt 60 000 arbeidere ble utestengt fra arbeidet ved lock-out. Både politi og militæret ble sendt inn.

Statspolitiet

Statspolitiet ble opprettet 1. januar 1932, og bestod da av 72 mann. Deres hovedoppgave var ordenstjeneste i ekstraordinære situasjoner der de lokale ikke var mannsterke nok, eller manglet nødvendig utstyr og trening. De rykket ut etter begjæring fra den lokale politimesteren. De kunne bistå ved flere typer situasjoner, inkludert ved etterforskning. Norge hadde nå et statlig politi, men kommunene hadde fremdeles ansvar for de lokale styrkene.

De første årene etter statspolitiets opprettelse ble styrkene ofte brukt under skogkonfliktene på Østlandet, særlig rundt Trysilvassdraget og Randsfjordvassdraget. Den sistnevnte oppstod etter synkende tømmerpriser, og handlet om organisasjons- og forhandlingsrett.

Trotskysaken

Leo Trotsky, en av Lenins nære medarbeidere og engang sett på som hans etterfølger, gikk i eksil da Stalin kom til makten. Han og hans kone oppholdt seg i Norge en stund. I 1936 ble han internert på en gård, Sundby i Hurum. Det var Statspolitiet som holdt vakt i tilfelle attentatforsøk. I instruksen står det bl.a. Trotskyene "ikke på nogen måte angripes eller generes. Vakten må være oppmerksom på muligheten av overraskende hendelser..." De ble holdt under strengt vakthold.

Vaktens middag på Sundby gård den 23. desember 1936
Sjefen for Utrykningspolitiet med forberedelser for Lev Trotskij ved Sundby gård i september 1936
Vakten på Sundby gård den 23. desember 1936
Vakt hos Lev Trotskij og Natalia Trotskij ved Sundby gård i september 1936

Utrykningspolitiets fødsel

Trafikkontroller hadde foregått under rusdrikkontrollene i 1920-årene under forbudstiden, den gang da mest for å oppdage smugling. Det originale rusdrikkpolitiet ble opprettet i 1919, og vokste etter forbudstidens slutt sammen med "overenskomstpolitiet", senere Statspolitiet. De kan derfor regnes som enda en forløpet til UP. I 1934 organiserte Statspolitiet trafikktjeneste for alvor. Den ble kalt "den flygende kolonne" av Aftenposten da den ble lansert. Kontrollene så mye mer på bilens tilstand enn på førerens adferd slik de gjør i dag. Mye av det de kontrollerte blir i dag sett på av Statens Vegvesen eller ved EU-kontroll.

Ordningen med et Statspoliti var ikke godt nok, og et utvalg foreslo at hele politiet skulle bli statlig. Dette skulle bli første gang Statspolitiets fremtid stod på spill. 1. januar 1937 ble reformen gjennomført, og politiet som helhet var nå statlig. Men behoved for et ekstraordinært politi fantes enda. Til tross for mye uenighet ble Utrykningspolitiet også Opprettet 1. januar 1927. UP ble delt i syv avdelinger, og hadde til sammen en styrke på 120 mann.

I årene før krigen hadde ikke UP mange oppdrag, og de fleste var ordens- og trafikkoppdrag. De drev også vakthold ved utbrudd av munn- og klovsyke for å hindre spredning.

Bilpatrulje i Østfold i mai 1936
Bilkontroll i Elverum, juni 1938
Bilkontroll Ådal, mai 1939

Statspolitiet under krigen

UP skiftet høsten 1040 navnet tilbake til Statspolitiet, forkortet til Stapo. Det ble en politistyrke styrt av tyskerne og NS, og organisert etter tysk mønster. De etterforsket flyktninger, politiske forbrytelser, spionasje og annen motstand, og var adskilt fra det ordinære politiet. De fleste var medlemmer av NS. Karl Marthinsen, som var sjef mesteparten av krigen, spilte en sentral rolle i organiseringen av deportasjonen av jødene. Under rettsoppgjøret ble flere fra Statspolitiet dømt for tortur og drap. Syv fikk dødsstraff.

UP sjefer

Bernhard Askvig var sjef for Statspolitiet og senere UP fra 1932 til 1937. Han var senere politimester i Asker, og under krigen ble han utnevnt til politipresident i Oslo. Han var medlem av NS, og viktig i nazifiseringen av politiet. I rettsoppgjøret ble han dømt til tolv års tvangsarbeid. Han døde i Tyskland i 1954.

Utrykningspolitiets sjef herr Askvig ønsker velkommen til øvelseskurset på Trandum, september 1936

Jonas Lie var UP sjef i perioden 1938-1949, og ble så utnevnt til politiminister i Terbovens kommissariske statsråder og i Quislings andre regjering. Han jobbet for vervingen til NS, og tjenestegjorde som offiser i Waffen SS på østfronten i to perioder. Han utnevnte dommere for politiets særdomstol, som dømte en rekke nordmenn til døden. Etter krigen barrikerte Lie seg på Skallum gård sammen med hirdsjefen og justisministeren. Han ble til slutt funnet død, og årsaken ble antatt å være generell dårlig helse, stress og søvnmangel.

Leirplass v. bilkontroll i Fevik, august 1938

Rikspolitikorpset

Samtidig som Stapo opererte i Norge, organiserte regjeringen i London "Rikspolitikorpset" i Sverige gjennom å rekruttere flykninger fra Norge. Korpset vokste frem til frigjøringen til over 1600 mann. Da de rykket over grensen i mai 1945 brukte de navnet "Utrykningspolitikorpset".

Etter at den "svenske" avdelingen ble oppløst ble UP omorganisert. Antall avdelinger ble redusert, fra åtte til seks. Styrken bestod nå av en ordensstyrke på 139 mann og en etterforskningsstyrke på 16 mann. Fremtiden var igjen usikker derimot, da behovet for et ekstraordinært politi ikke var det samme som ved opprettelsen. Noen oppgaver fikk de. UP ble bl.a. brukt i Finnmark i 1949 "for å ta seg av flyktninger som måtte komme over på norsk side av grensen", som det stod i skrivet fra Justisdepartementet. UP fortsatte også med trafikkontroll.

Lokalvernkompani 4 I.R.13 Knoph, Ragnar

Mot dagens UP

UP bidro fra starten med etterforskere, men i etterkrigstiden ble de mindre brukt. Noe bistand ble gitt, og det ble fremdeles holdt kurser, men dette var en liten del av UPs generelle virksomhet. Øvelser ble holdt frem til 1958.

I 1959 var UPs fremtid enda en gang i tvil, da det ble foreslått nedlagt. Oppgavene ble stadig færre. De fikk lov å drive trafikkontroll frem til 1964, men med økningen av drepte i trafikken fortsatte UP sin virksomhet utover dette, sammen med deres øvrige oppgaver i mindre grad. UP fikk nå "nytt liv" som et mer fokusert trafikkpoliti.

Det var endringer i trafikkbildet som reddet UP. For sommeren 1958 fikk UP bare 6 tjenestemenn for trafikkontroller, men dette ble snart økt og UP fikk beholde kontrollene året rundt. I 1977 hadde de 150 stillinger, med 40 ekstra for sommermånedene. Kontrollenes natur endret seg også. Fra et fokus på kjøretøy til et gradvis fokus på adferd, slik det er i dag. UPs virksomhet betydde også arrestasjoner, når de forfulgte kriminelle under mistanke i sine trafikkoppdrag. UP er derfor på mange måter "den flyvende kolonne" mellom byene.

Utrykningspolitiets feltøvelser 1947 - 1958
Utrykningspolitiets feltøvelser 1947 - 1958
Øvelseskurs på Trandum, september 1936
Boksing, fra kurset på Trandum i september 1938

Dagens UP

UPs var strengt tatt ikke et bistandspoliti lenger, men deres ressurser ble sendt til Alta i 1980, noe UPs sjef skrev om til Justisdepartementet ikke var ønskelig da «UPs sterke belastning med Altatjenesten medfører en meget vesentlig reduksjon i trafikksikkerhetsarbeid.» Altakonflikten var en av de største konfliktene rundt utbygging av vassdrag. Store politistyrker fra hele landet ble sendt inn. I 2018 bidro Justismuseet til NVEs utstilling om Alta-aksjonen (følg linken nederst).

UPs fremtid Mot slutten av 70-årene var UPs fremtid igjen usikker. UPs organisasjon ble en del av debatten om politiets omorganisering på 80-tallet. Det ble fore slått at UP skulle legges til de nye landsdelskamre. Et regjeringsbytte skulle bli redningen, og UP ble i stedet styrket. UP fikk også sin første kvinnepatrulje i 1975 på strekningen Drammen-Oslo.

Våren 2019 er UP ute i trafikken enda, og antall drepte i trafikken er lavere enn på mange tiår. I forbindelse med nærpolitireformen, som har redusert antall politidistrikter, ble det enda en gang foreslått å legge ned UP. Forslaget har vært omdiskutert, men noen videre reform av politiets særorganer har blitt utsatt.

Kilder: politiet.no, Olsen (1980) Utrykningspolitiets Ni Liv.

Share to