Utrykningspolitiet

Fra Statspolitiets første trafikkpatrulje, 1934

Utrykningspolitiet (UP) er et særorgan direkte underlagt Politidirektoratet. UP bistår politidistriktene landet rundt med trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse på veien. Justismuseets bildesamling viser hvordan UP har drevet med trafikk, opplæring og kurs siden oppstarten i 1937. Men røttene til UP går enda lenger tilbake.

UPs forløpere

Fra trafikkpatruljen i 1934

UP er ansvarlig for politiets trafikktjeneste. Offisielt ble avdelingen opprettet som Statspolitiet i 1932, men UPs historie går egentlig helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Avdelingen har hatt mange roller, og flere ganger har avdelingens fremtid vært usikker.

Tidlig på 1900-tallet var politiet både kommunalt organisert og stedbundet. Loven tillot ikke lån av politistyrker på tvers av kommunene. For å gjøre det mulig å hjelpe hverandre innførte staten muligheten til å "leie" tjenestemenn fra 1916. "Statspolitioverenskomstene" regulerte hvordan tjeneste kunne overføres til tjeneste der det var behov ved ekstraordinære situasjoner.

Statsoverenskomstene

Staten disponerte tjenestemenn fra alle de største byene, og kommunene fikk et fast vederlag i bytte, uansett hvor mange ganger tjenestemennene ble sendt ut. Disse "overenskomstene" ble brukt ved flere av arbeidskonfliktene som kjennetegnet 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet i Norge.

Fra Randsfjordkonflikten i 1933

Ordningen med "overenskomstene" ble ikke sett på som tilfredstillende. Mens Menstadkonflikten foregikk, med omlag 140 tilsendte tjenestemenn i sving, behandlet Stortinget spørsmålet om opprettelsen av et statspolitisystem. Menstadkonflikten var en av de største arbeidskonfliktene i Norge i moderne tid. Rundt 60 000 arbeidere ble utestengt fra arbeidet ved lock-out. Personell fra både politiet og militæret ble satt inn.

Statspolitiet

Statspolitiet ble opprettet 1. januar 1932, og bestod da av 72 mann. Deres hovedoppgave var ordenstjeneste i ekstraordinære situasjoner, der det lokale politiet ikke var mannsterke nok, eller manglet nødvendig utstyr og trening. De rykket ut etter begjæring fra den lokale politimesteren. De kunne bistå ved flere typer situasjoner, inkludert ved etterforskning. Norge hadde nå en statlig politistyrke, men kommunene hadde fremdeles ansvar for de lokale styrkene.

De første årene etter Statspolitiets opprettelse ble styrkene ofte brukt under skogkonfliktene på Østlandet, særlig rundt Trysilvassdraget og Randsfjordvassdraget. Den sistnevnte oppstod etter synkende tømmerpriser, og handlet om organisasjons- og forhandlingsrett.

Trotskijsaken

Leo Trotskij, en av Lenins nære medarbeidere og engang sett på som hans etterfølger, gikk i eksil da Stalin kom til makten. Han og hans kone fikk oppholdstillatelse i Norge, under forutsetning at de ikke skulle drive politisk virksomhet. Myndighetene hadde mistanker om at betingelsen ikke ble overholdt, så i paret ble internert på gården Sundby i Hurum i 1936 under vakthold før de senere ble utvist fra landet. Det var Statspolitiet som holdt vakt i tilfelle attentatforsøk. I instruksen stod det bl.a. at ekteparet Trotskij "ikke på nogen måte angripes eller generes. Vakten må være oppmerksom på muligheten av overraskende hendelser..."

Vaktens middag på Sundby gård den 23. desember 1936
Sjefen for Utrykningspolitiet med forberedelser for Lev Trotskij ved Sundby gård i september 1936
Vakten på Sundby gård den 23. desember 1936
Vakt hos Lev Trotskij og Natalia Trotskij ved Sundby gård i september 1936

Utrykningspolitiets fødsel

Trafikkontroller hadde foregått under rusdrikkontrollene i 1920-årene under forbudstiden, den gang da mest for å oppdage smugling. Det originale rusdrikkpolitiet ble opprettet i 1919, og vokste etter forbudstidens slutt sammen med "overenskomstpolitiet", senere Statspolitiet. Rusdrikkpolitiet kan derfor også regnes som en av forløperne til UP. I 1934 organiserte Statspolitiet trafikktjeneste for alvor. Den ble kalt "den flygende kolonne" av Aftenposten da den ble lansert. Dette er et begreps om vanligvis brukes om små uavhengige militære enheter som har evne til hurtig mobilitet. De første trafikkontrollene fokuserte mest på bilens tilstand, ikke så mye på førerens adferd, slik vi er vant til i dag. I dag er mye av dette kontrollområdet overlatt til Statens Vegvesen og plikten til EU-kontroll.

Ordningen med et Statspoliti var ikke god nok, og et utvalg foreslo at hele politiet skulle bli statlig. Dette skulle bli første gang Statspolitiets fremtid stod på spill. 1. januar 1937 ble reformen gjennomført, og politiet som helhet var nå statlig. Men behovet for en ekstraordinært politistyrke fantes fortsatt, så Statspolitiet ble ikke lagt ned, men endret navn til Utrykningspolitiet. UP ble delt i åtte avdelinger, og hadde til sammen en styrke på 120 mann. Avdelingene var fordelt utover hele landet. Den største avdelingen på 50 mann ledet av Jonas Lie, befant seg i hovedstaden.

I årene før krigen hadde ikke UP mange oppdrag, og de fleste var ordens- og trafikkoppdrag. De drev også vakthold ved utbrudd av munn- og klovsyke, for å hindre spredning av smitten.

Bilpatrulje i Østfold i mai 1936
Bilkontroll i Elverum, juni 1938
Bilkontroll Ådal, mai 1939

Statspolitiet under krigen

UP skiftet høsten 1940 navnet tilbake til Statspolitiet, forkortet til Stapo. Dette ble et politisk politi, en spesialpolitistyrke styrt av okkupasjonsmakten og NS, og organisert etter tysk mønster. Stapo etterforsket flyktningsaker, politiske forbrytelser, spionasje og annen motstand, og var adskilt fra det ordinære norske politiet. De fleste Stapo-ansatte ble rekruttert fra det tidligere UP, og andelenr NS-medlemmer var høy. Karl Marthinsen, som var sjef for Stapo mesteparten av krigen, spilte en sentral rolle i organiseringen av deportasjonen av jødene. Under rettsoppgjøret ble flere Stapo-ansatte dømt for tortur og drap. Syv fikk dødsstraff.

UP sjefer

Bernhard Askvig var sjef for Statspolitiet og senere UP fra 1932 til 1937. Han var senere politimester i Asker, og under krigen ble han utnevnt til politipresident i Oslo. Han var medlem av NS, og viktig i nazifiseringen av politiet. I rettsoppgjøret ble han dømt til tolv års tvangsarbeid. Han døde i Tyskland i 1954.

Utrykningspolitiets sjef herr Askvig ønsker velkommen til øvelseskurset på Trandum, september 1936

Jonas Lie var UP-sjef i Oslo fra 1937, og ble under okkupasjonen utnevnt til politiminister i Terbovens kommissariske statsråder og i Quislings andre regjering. Han jobbet for vervingen til NS, og tjenestegjorde som offiser i Waffen SS på østfronten i to perioder. Han utnevnte dommere for politiets særdomstol, som dømte en rekke nordmenn til døden. Etter krigen barrikerte Lie seg på Skallum gård sammen med hirdsjefen og justisministeren. Han ble til slutt funnet død, og årsaken ble antatt å være generell dårlig helse, stress og søvnmangel.

Leirplass v. bilkontroll i Fevik, august 1938

Rikspolitikorpset

Samtidig som Stapo opererte i Norge, organiserte regjeringen i London "Rikspolitikorpset" i Sverige gjennom å rekruttere flykninger fra Norge. Korpset vokste frem til frigjøringen til over 1600 mann. Da denne politistyrken rykket over grensen i mai 1945 brukte de navnet "Utrykningspolitikorpset".

Etter frigjøringen ble den "svenske" avdelingen oppløst og UP omorganisert. Antall avdelinger ble redusert, fra åtte til seks. Styrken bestod nå av en ordensstyrke på 139 mann og en etterforskningsstyrke på 16 mann. Utrykningspolitiets remtid var imidlertid igjen noe usikker, da behovet for et ekstraordinært politi ikke var det samme som ved opprettelsen. UP ble bl.a. brukt i Finnmark i 1949 "for å ta seg av flyktninger som måtte komme over på norsk side av grensen", som det stod i skrivet fra Justisdepartementet. UP fortsatte også med trafikkontroll.

Lokalvernkompani 4 I.R.13 Knoph, Ragnar

Mot dagens UP

UP bidro fra starten med etterforskere, men i etterkrigstiden ble de mindre brukt. Noe bistand ble gitt, og det ble fremdeles holdt kurs, men dette var en liten del av UPs generelle virksomhet. Øvelser ble holdt frem til 1958.

I 1959 ble UP foreslått nedlagt. Oppgavene ble stadig færre. Man kan si at det var endringer i trafikkbildet som reddet UP. Det ble stadig flere biler på veiene, og antallet skadet og drepte i trafikken økte. For sommeren 1958 fikk UP bare 6 tjenestemenn for trafikkontroller, men behovet økte. Snart holdt UP trafikkkontroller året rundt, ikke bare om sommeren. I 1977 hadde UP 150 stillinger, med 40 ekstra for sommermånedene. Kontrollenes natur endret seg også, fra et fokus på kjøretøy til et gradvis mer fokus på adferd, slik det er i dag, og de forfulgte mistenkte kriminelle i bil. UP fungerete på mange måter som politiets "flyvende kolonne" mellom byene.

Utrykningspolitiets feltøvelser 1947 - 1958
Utrykningspolitiets feltøvelser 1947 - 1958
Øvelseskurs på Trandum, september 1936
Boksing, fra kurset på Trandum i september 1938

Dagens UP

UPs var strengt tatt ikke et bistandspoliti lenger, men deres ressurser ble sendt til Alta i 1980, noe UPs sjef skrev om til Justisdepartementet ikke var ønskelig da «UPs sterke belastning med Altatjenesten medfører en meget vesentlig reduksjon i trafikksikkerhetsarbeid.» Altakonflikten var en av de største konfliktene rundt utbygging av vassdrag. Store politistyrker fra hele landet ble sendt inn. I 2018 bidro Justismuseet til NVEs utstilling om Alta-aksjonen (følg linken nederst).

UPs fremtid mot slutten av 1970-årene var igjen usikker. UPs organisasjon ble en del av debatten om politiets omorganisering på 1980-tallet. Det ble foreslått at UP skulle legges til de nye landsdelskamrene. Et regjeringsbytte skulle bli redningen, og UP ble i stedet styrket. UP fikk også sin første kvinnepatrulje i 1975, på strekningen Drammen-Oslo.

Våren 2019 er UP fortsatt ute i trafikken, og antall drepte i trafikken er lavere enn på mange tiår. I forbindelse med nærpolitireformen, som har redusert antall politidistrikter, ble det enda en gang foreslått å legge ned UP. Forslaget har vært omdiskutert, men en eventuelt videre reform av politiets særorganer har blitt utsatt.

Kilder: politiet.no, Olsen (1980) Utrykningspolitiets Ni Liv.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to