Det går alltid et tog

Det går alltid et tog, men Norges Statsbaner er snart historie. I en tid med store vyer om endring, unner vi oss et tilbakeblikk på de små fortellingene som kan spores langs Østfoldbanen.

Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen

NSB står for Norges Statsbaner, som siden 1880-årene har stått for all person- og godstrafikk på jernbanen i Norge. Norge var land nr. 13 i verden som fikk jernbane. Den første linja åpnet i 1854 mellom Oslo og Eidsvoll og var hele 68 km. Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen, som i dag kalles Østfoldbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt.

Jenny på stasjonen

Stasjonsmestere var etter all sannsynlighet stort sett menn i 1913, men ingen regel uten unntak. Jenny Elise Hansen, født 18. november 1894 var datter av gårdbruker og banevokter Johan Ludvig Furulund og kona Nelly Emilie Furulund. Foreldrene drev gården Furulund i Hobøl. Var det farens rolle som banevokter som skaffet henne en slik stilling? På bildet over ser du stasjonsmester Jenny på Knapstad jernbanestasjon i Hobøl, østre linje ca. 1913. Det er interessant å se uniformen hennes i sammenheng med de nye uniformene som diskuteres.

Buss og tog i samme selskap - gammelt nytt

I dag er det parringen av Nettbuss og NSB som har resultert i nytt navn, men buss og tog hand i hand er ikke nytt, for i Østfold hadde vi skinnebuss! Skinnebuss er et samlebegrep brukt om forskjellige typer passasjervogner med bensin- eller dieselmotor, og med hjul for kjøring på en jernbanestrekning, eller enklere forklart: buss på skinner. Noen av de tidligste typene av skinnebusser lignet mest en vanlig landeveisbuss med førerplass bare i den ene enden, og måtte derfor vendes på en vendeskive på endestasjonene, men de fleste hadde førersete i hver ende.

40 år uten en eneste sykedag

Her ser du overkonduktør Johannes Kilde på Ski stasjon i 1950-åra. Her har han "Unikaen" som inneholdt togtabeller, ruter, bøker og nistepakken. Kilde var født på Lillestrøm og bosatte seg senere i Fredrikstad. Han var ansatt ved NSB i 40 år uten å være sykemeldt en eneste dag. En informant har delt denne lille fortellingen om Johannes Kildes arbeidsrutiner: "Wendela Poulsen var invalid og bodde mange år på Rolvsøy Pleiehjem som lå like ved plattformen på Hauge. Kilde og hans konduktørkolleger gjorde livet lysere for Wendela ved at de vinket til henne når toget stoppet. De hadde også hjertelag til å sende henne små gaver. Konduktøren var således viktige som en del av miljøet rundt lokaltoget." Med unntak av det øverste bildet, er alle bildene fra Østfold fylkes billedarkiv. Fotografen er ukjent.

Share to