Fyrstikker

Mellom 1846 og 1895 var det 47 fyrstikkfabrikker i Norge. En av dem var på Vendkvern i dagens Hamar kommune.

Fra flint til hjelpestikke

Fyrstikkemner av osp. Foto: Anno Norsk skogmuseum

Tidligere har det vært flere måter å gjøre opp ild, som f.eks. å slå flint mot flint, flint mot svovelkis eller flint mot stål. Fyrstikken slik vi kjenner den i dag har sitt opphav i svovelstikken. Den hadde nemlig et «hode» av mer eller mindre rent svovel i den ene eller begge ender. På 1700-tallet oppdaget Robert Boyle at en svovelstikke tok fyr av seg selv hvis den hadde vært borti hvitt fosfor. Videre fikk vi fosfor-friksjonstikker der ideen var å blande fosfor og klorsurt kali sammen i en tennsats, noe som resulterte i mange eksplosjoner i laboratorier rundt i Europa. Mye prøving og feiling endte opp i sikkerhetstikkene vi bruker i dag, der et tennhodet bare kan strykes over en ripeflate på esken.

Fyrstikkeske Nitedals Tændstikfabrik Foto: Anno Norsk skogmusem
Fyrstikkeske fra Nitedals Tændstikfabrik. Foto: Anno Norsk skogmuseum
Fyrstikkeske fra H. Jølsens Tændstikfabrik. Foto: Anno Norsk skogmuseum
Fyrstikkesker i pakke fra Nitedals Tændstikfabrik Foto: Anno Norsk skogmuseum

Trevirke

Lastebiltransport av tømmer i Elverum i Hedmark i 1950-åra. Ospevirke som blir lastet opp skulle selges til Nitedals Tændstikfabrik. Foto: Anno Norsk skogmuseum / Martinius Sandbæk

I begynnelsen av fyrstikkproduksjonen i Norge benyttet man rettkløyvd gran- og furuplanker. Gamle skipsmaster var særlig ettertraktet. Det gikk ikke lang tid før man fant ut at osp var det beste trevirke til produksjonen. Ospeveden er lys og rettkløvd. Når den antennes oser den forholdsvis lite, og den brenner med en klar flamme. Noe som minsker brannfare. Mange andre treslag har en tendens til bare å gløde når de forsøkes antent. Ospetrømmeret har lett for å sprekke, så man burde ikke slå øks og haker i det, heller ikke slepekjøre eller fløte. En ospestokk bestemt for en fyrstikkfabrikk var ingen sagtømmerstokk. Fra slutten av 1830-årene ble det anlagt mange fyrstikkfabrikker i strøk hvor det fantes osp – rundt Oslofjorden, i Agder og i enkelte fjorder på Vestlandet.

Fyrstikkfabrikken på Vendkvern

Fyrstikkeske fra Hamar Tændstiksfabrik. Foto: Anno Domkirkeoddens Fotoarkiv

I 1873 anla Herman Anker en fyrstikkfabrikk på Vendkvern. På denne tiden var det fyrstikkfabrikkene i Sverige som var dominerende på det nordiske markedet. Anker ønsket å få slutt på monopolet og skaffe arbeidsplasser til bygde-Norge. Vendkvern var den første fyrstikkfabrikken i Norge som produserte sikkerhetsstikker. Sommeren 1885 ble fyrstikkfabrikken som i 1876-77 flyttet nærmere Hamar nedlagt.

Fyrstikkesker blir ofte brukt som mål på hvor stort noe er. Her er det fire krøkler (Osmerus eperlanus) fra Furnesfjorden. Foto: Anno Norsk skogmuseum / Tore Fossum

I 1927 ble all norsk fyrstikkproduksjon samlet i Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S. Etter at produksjonen i Stavern tok slutt i 1984 lages det ikke lenger fyrstikker i Norge.

Litteratur

Andersson, A. (1996). Fyrstikkfabrikken på Vendkvern. I O.-J. Tomter (Red.), Minner ifrå Vang Vang: Elverum Trykk A/S.

Kåsa, J. (2016). Skognytting. Melhus: Snøfugl

Store norske leksikon. (2017). Fyrstikker. Hentet 18.01.2019 fra https://snl.no/fyrstikker

Wetting, O. (1968). Norsk fyrstikkindustri før år 1900. Oslo: Universitetsforl.

Det er viktig å ha med seg fyrstikker når man er ute på tur slik at det blir bålkos. Foto: Norsk skogmuseum / Bård Løken

Share to