Silketørkle fra Hovs samling

Roderick Ewart

En av de første gjenstandene jeg ble kjent med som konservator ved Halden historiske Samlinger var det originale tørkleet til Østfolds kvinnebunad. Tørkleet er datert til ca. 1800. Det er relativt stort (91 x 88 cm), i sort silke, med mangefarget silkebroderi av blomster og bladverk på et bølgende nett. Tørkleet har broderier i to av hjørnene som er svært falmet i fargen.

Broderiene er utført i ulike teknikker. Blomstenes kronblad, stilker og bladverk er utført i plattsøm og kontursøm. Stilkene og det bølgende nettet er utført i kjedesting eller tamburering. Disse to teknikkene er svært like og kan lett forveksles. Man kan ikke med sikkerhet si hvilken teknikk som er benyttet på dette tørkleet, fordi man ikke får sett baksiden av broderiene. Da tørkleet ble konservert ved Kunstindustrimuseet i Oslo i 1976, ble det satt på et bakstykke som støtte til det skjøre stoffet.

I det ene hjørnet er broderiene mer raffinert enn broderiene i det andre. Garnet er blankere og ikke så slitt, og selve broderiet er dessuten litt større i utstrekning enn i det andre hjørnet. Selve mønsteret og fargene variere i noen grad. Det kan se ut som at dette broderiet er yngre enn det andre og at broderiene dermed har blitt utført av to ulike personer.

En stor del av tekstilene som har blitt brukt som forbilder til konstruksjonen av Østfoldbunaden, spesielt mannsbunaden, har vært fra gården Ellefsrød på Idd, utenfor Halden. Samleren Hans Johnsen Hov hadde tilegnet seg et stort antall tekstiler fra en dødsboauksjonen på gården i 1882. Alle tekstilene var fra sent 1700- til tidlig 1800-tallet. Man trodde også det sorte silketørkleet var del av disse. Det viste seg imidlertid at sønnen Martin Hov kjøpte tørkleet på en auksjon i Valdres i 1888, som en tilvekst til antikvitetssamlingen.

Østfoldbunadens vakre silketørkle ble altså aldri brukt i Halden eller i Østfold, men kommer fra Valdres.

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Share to