Pinnespill

Roderick Ewart

Et lite, brunfarget treskrin, F 1532, vekket nysgjerrighet der det sto. Det lignet et gammeldags pennal, men innholdet var langt mer spennende enn blyanter og pennesplitter - det viste seg å være et pinnespill! Materialet er et eksotisk, rødlig treslag – kanskje gjenbruk av emballasje? Skrinet måler 15x5,5 x 5 cm, og er sinket i hjørnene.

Pinnene er av bjørk og håndspikket – og mange hender har tatt i disse – de er godt slitt, og noen mangler. En håndskrevet lapp ligger ved, det er en type spilleregler, men forklarer ikke alt. Pinnespillet består i dag av 54 pinner, og de ligner ulike redskaper – som igjen teller ulike valører, ifølge lappen. Antallet pinner en får tak i er jo det som avgjør om en vinner, eller taper. Reglene sier at strikkepinnen gir deg kun ett poeng, spaserstokken to, blomsterpinnen tre, harpunen seks, og smaløksen åtte. Lansen 11 og bredøksen 15. Deretter øker poengene.

Pilen gir 20, og geværet 25. Mens sagen gir 30, og mest av alt teller stigen, den gir hele 50 – «Stigen, Alle tage ville Tæller ogsaa mest». Pinnespill kjenner mange i form av «Mikado» – der ulike fargekoder angir poeng. Hvis en ikke fikk pinnen opp uten å lee på de andre i haugen på bordet, gikk turen til neste deltaker – antakelig var det slik en også spilte vårt pinnespill. Det som er spesielt for vårt spill, er de ulike «vers» som følger poengopptegnelsen. For eksempel heter det: «Strikkepinden 1 Kvindens Aftenstund fordriver Strømper Vanter binder, eller Bredøxen 15 Tømmermanden Huset bygger Hunde Panden kløver».

Hvor gammelt vårt pinnespill er vet vi ikke, men rettskrivningen med quarter og øx tilsier tidlig 1800-tall. Og vi ser for oss pinnene som ligger strødd utover bordet under parafinlampen, og ivrige fingre som forsøker å få tak i åren, gaffelen og aller helst stigen.

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Share to