Kvinneskjørt

Roderick Ewart

Gammelt tøy ble aldri kastet, det ble snarere sydd om eller brukt til andre formål. Selv om dette kvinneskjørtet har utspilt sin rolle som alminnelig bekledning fungerer det utmerket som arbeidstøy. I Hvalers nøysomhetskultur skulle man ikke kaste noe som helst, men utnytte ressursene til fulle. Det er ikke uvanlig at det var slik. Det som kan sies å være unikt er snarere at dette skjørtet har blitt tatt vare på. Gammelt og utslitt tøy ble ofte kastet av etterkommerne, som så liten verdi i å ta vare på slitte filler. At såpass utslitt arbeidstøy har blitt bevart er en skatt for oss i dag. Det viser det slitet og den nøysomheten som preget våre forfedre.

Kvinners slit og arbeid kommer ikke alltid like tydelig frem i historiske kilder. I folketellingene omtales de ofte som husmor eller kone, mens mannen kan tituleres med både to og tre ulike yrkesbetegnelser. Der mannen beskrives som fisker, los og gårdbruker var det i realiteten kvinnen som var gårdbrukeren. At kvinner måtte jobbe er det liten tvil om, og hennes oppgaver var mange og varierte.

Kvinnene hadde ansvaret for alt arbeid knyttet til huset samt omsorgen for barna og familiens gamle. I tillegg kom alt arbeidet i forbindelse med jordbruket. Grønnsakhagen og husdyrholdet med tilhørende fjøsarbeid var kvinnenes eneansvar. Der mennene kunne hvile mellom øktene på havet måtte kvinnene arbeide kontinuerlig for å rekke over alle sine oppgaver. Dette krevde god planlegging over hva som skulle gjøres i hvilken rekkefølge.

For både kvinner og menn var det en dyd å være et arbeidsomt menneske, men av kvinnene krevdes det et bredere repertoar og en mer allsidig kompetanse. Om kvinnene og deres arbeid er utelatt fra statistikkene får vi en fornemmelse av deres hverdagsslit gjennom dette lappete skjørtet. Det som er gråsten for noen er gull for andre. Kvinneskjørtet fra Hvaler er i hvert fall gull verdt for oss i dag.

Artikkelen er hentet fra boken Ting & Tang fra Østfoldmuseene

Share to