Karbidlampe

Roderick Ewart

Karbidlampe brukt i stenindustrien på Hvaler. Stenindustrien ble etablert på Hvaler på slutten av 1800-tallet og det var drift på nær sagt alle de største øyene. Industrien var tuftet på eksport og de gode konjunkturene frem mot første verdenskrig førte til at virksomheten stadig ekspanderte. Dette genererte en utstrakt arbeidsinnvandring til Hvaler, og det stod stenhoggere nærmest i hver en krik og krok rundt omkring på de granittkledde øyene.

Arbeidet foregikk på akkord og stenhoggerne fikk utelukkende betalt for de ferdige produktene de leverte. Dette medførte at de jobbet både sent og tidlig, sommer som vinter. Særlig før jul kunne arbeidsdagene bli lange, idet de strevet for å skaffe ekstra midler for høytidsfeiringen. Det var derfor behov for god belysning når de jobbet ute i skumringen og mørket. Til dette ble det benyttet karbidlamper.

Selve lyskilden var acetylengass som med en kraftig lysende flamme ga et meget klart og intenst lys. Acetylen dannes ved hjelp av kalsiumkarbid og vann, og lampen er konstruert slik at gassen blir dannet i selve lampen. Den består av to beholdere hvor vann fra den øverste beholderen drypper ned i beholderen under hvor det er kalsiumkarbid. Acetylengassen som oppstår føres gjennom et rør og ut i en brenner.

Karbidlampen ble funnet opp på 1890-tallet og ble blant annet brukt som fyrlys. Bærbare karbidlamper ble brukt som håndlykter og hodelykter. Dette var ikke minst nyttig i gruveindustrien. Også for stenhoggerne var karbidlampene en effektiv lyskilde. Eldre på Hvaler i dag forteller fra barndommen hvordan de kunne se lysglimtene fra karbidlampene og høre lyden fra feiselen som slo når de tidlige morgener eller mørke kveldstimer gikk på stiene over fjella. Det var stenhoggerne som stod i det fjerne og hogg stener for brød.

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to