Istidskreps

Istidskreps er en gruppe sjeldne krepsdyr med en helt spesiell spredningshistorie. De spredte seg i breddemte sjøer langs innlandsisens sørgrense mot slutten av sist istid, og finnes nå i et belte rundt jordkloden i Eurasia og USA/Canada. De er som navnet antyder tilpasset til et liv i kaldt vann, og finnes derfor i de kalde og mørke bunnområdene i dype innsjøer, hvor de lever et usynlig liv. De er likevel svært viktige i innsjøens økosystem, da de henter næring fra bunnen og blir i sin tur føde for fiskearter som abbor, hork, lake, lagesild og krøkle.

I Norge forekommer sju arter av istidskreps. Deres utbredelse er vesentlig i Østfold, Akershus og sørøstlige deler av Hedmark, men tre av artene er også funnet på Jæren. Haldenvassdraget danner kjerneområdet for denne sjeldne og interessante krepsdyrgruppen, med seks arter representert.

Som eneste sted i Norge og trolig også som ett av svært få steder i verden presenteres istidskreps i utstillingene på Kanalmuseet på Ørje. Vi har lagd et kaldtvannsakvarium hvor flere av artene ser ut til å trives. Den mest tallrike arten både i Haldenvassdraget og i akvariet er firetornet istidskreps Pallaseopsis quadrispinosa, en art som opprinnelig har vandret vestover helt fra Baikalsjøen i Sibir. Den største av artene, som også er meget sjelden i Norge, er den inntil 3,5 cm lange trollistidskrepsen Gammaracanthus lacustris. Den lille pungreka Mysis relicta er i mindre grad enn de to andre artene bundet til innsjøbunnen, og i sitt naturlige miljø vandrer pungrekene opp i innsjøenes øvre vannlag om natta, hvor de spiser dyreplankton.

Istidskrepsene er på grunn av sitt levevis viktige indikatorarter for miljøtilstanden i innsjøene der de lever. De er bl.a. følsomme for oksygenmangel, noe som er en typisk effekt av økt næringstilførsel til innsjøene.