main article image

Hårvotter

Sjøvotter fra Hvaler brukt til fiske. Fiskervotter ble alltid strikket med to tomler, et fenomen vi kjenner langs hele norskekysten. Slike «totomlinger» var praktiske fordi de kunne snus og brukes på begge sider, og de kunne brukes på høyre og venstre hånd om hverandre. På denne måten ble de utsatt for en jevn slitasje og varte lenge. Den ekstra tommelen ble brettet inn som en beskyttende pute når de rodde.

Hårvotter Roderick Ewart

På Hvaler strikket man sjøvotter av ull og menneskehår. Håret bidro til at de ble meget slitesterke og hadde samtidig en impregnerende effekt slik at vottene tålte fuktigheten godt. Man kunne enten spinne garnet med håret i, eller håret ble lagt i når de strikket. Da ble noe av håret stikkende ut, som på disse vottene. Det var tungt og tidkrevende å strikke med hår, men man fikk til gjengjeld veldig gode votter av det. Fiskernes strømper ble laget på tilsvarende måte for at de skulle være ekstra varme og holdbare.

Vottene ble tovet med grønnsåpe, vaskebrett og kokende vann slik at de ble tette og varme. De måtte derfor strikkes ekstra store. Vottene ble dessuten tovet og krympet under bruk gjennom deres konstante kontakt med sjøvann. Da var det godt å ha noe å gå på. Etter en tids bruk ble alle votter for små. Hårvotter ble også kalt for kjærlighetsvotter eller kjærestevotter da jentene gjerne strikket dem til kjæresten sin. Disse vottene ble strikket rundt 1950 av Helene Kristiansen (1908-2009) fra Utgårdskilen på Vesterøy. Hun strikket dem til mannen sin Helge som var rekefisker. Han rakk imidlertid aldri å ta dem i bruk, da han brått døde ombord i fiskeskøyta si. Vottene ble liggende, og Helene ga dem etter hvert til nevøen sin Hans Hermann Utgård.

Han ga dem videre til Kystmuseet Hvaler i 2013.

Kilder og litteratur:

Hundstad, Dag (2013): «Sjøvotter fra Hvaler.» I: Norges historie i 25 ting. Jørgen Bøckman, Marlen Ferrer, Dag Hundstad, Ragnhild Hutchinson og Hallard Notaker (red). Oslo: Cappelen Damm, s. 131–137. Jensen, Inger (1988): «Kvinnehår i fiskervott.» I: Norsk Husflid, nr. 2 1988, s. 24. Utgård, Hans Hermann (pers. medd.).

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Order this image

Share to