Samlingens første verk

Trondhjems kunstforening ble opprettet i 1845 etter initiativ av den kjente professor og maler J. C. Dahl. I de første årene begrenset kunstforeningens virksomhet seg til å vise utstillinger og holde utlodninger av kunst, men i 1867 kjøpte foreningen sitt første verk. Dette var Adolph Tidemans Norsk Juleskik fra 1846. Maleriet ble innkjøpt til det som ble kalt Det faste galleri, og markerer selve starten på samlingen. Innkjøpet skulle vise seg å bli en suksess, ettersom maleriet har blitt stående som en klassiker i den norske nasjonalromantikken.

Nasjonalromantikken i Norge strekker seg fra ca. 1820-1880 og er sterkt knyttet til både etableringen av den norske nasjonen, men også en egen norsk billedkunst. Etter 400 år under dansk styre, manglet man store norske kunstnere å se til for å etablere en egen norsk identitet. Det eksisterte ikke noe kunstakademi, ei heller et monarki eller adel som kunne rekruttere kunstnere eller finansiere en kunstscene. Den norske kirken var heller ikke pengesterk og kunne ikke opptre som oppdragsgivere for norske kunstnere, slik tradisjonen ellers i Europa var. Unge norske kunstnere reiste i stedet ut i Europa for å studere, først til København, så til Tyskland og senere Frankrike. Der var Romantikken den dominerende stilretning, med fokus på det emosjonelle, sublime og åndelige. Når man så skulle etablere en norsk identitet var Romantikken en gunstig retning, og man så til naturen og folkelivet for motiver. Kunstnerne fikk en viktig oppgave i å vekke folks stolthet over det «norske».

Tidemand hadde studert i København og derfra reist videre til Dresden, hvor han etablererte seg som historiemaler og professor ved universitetet. Han reiste ofte tilbake til Norge for å hente motiver til maleriene sine. Han besøkte avsidesliggende daler og studerte drakter, interiører og byggeskikk. Disse nøyaktige nedtegnelsene brukte han senere til å bygge opp sine komposisjoner.

I dette maleriet er alle iført norske folkedrakter. Det lille stabburet er utgangspunktet for scenen og på taket heises et julenek, en norsk juleskikk. Bildet er idealisert og vi ser hvordan snøen på trappen foran stabburet og på tunet er lyssatt som av en spotlight. Kritthvit og ren, uberørt av alle juleforberedelser og aktivitet vi ellers ser i bildet.