Stenhoggerjul og bruken av stokketre på begynnelsen av 1900-tallet

Selv om velstanden var liten, opplevde mange stenhoggerfamilier julen som veldig koselig. I kildene legges det vekt på betydningen av rengjøring. Det fremheves hvordan rene matter, duker og rene stivede gardiner skapte høytidsstemning. Det var aldri tid til pynt ellers, så dette sørget for den rette julestemningen. Pyntingen var sparsommelig sammenlignet med i dag. Blomsterpottene ble ofte dekorert med krepp-papir. Kilder fra Østfold forteller ellers at man kunne dekorere bilderammene med kristtorn.

Bruken av stokketre var utbredt langs kysten hvor tilgangen til trær var begrenset. Kathrine Sandstrøm

I Østfold har det vært tradisjon med risengrynsgrøt, ribbe og lutefisk til jul. En stenhoggerfamilie hadde som regel ikke råd til annet enn grøt, men enkelte kunne også ha ribbe. Det fortelles at de fikk søtt syltetøy på kvelden. Det smakte godt. Ellers var det vanlig med løkepler. De ble lagret fra høsten og frem til jul. Da ble de veldig gode, og det var stor stas å få løkepler på julaften. Til jul var det også vanlig med rugkake, hvetekake og vørterkake i Østfold. Særlig vørterkake var utbredt tradisjon på Hvaler, også i stenhoggerfamilier. Flere brakte med seg denne tradisjonen fra Sverige.

Kreative juletrær

Stokketre på Kystmuseet Hvaler 2011. Kathrine Sandstrøm

I trangbodde arbeiderhjem kunne det være en utfordring å få plass til juletreet. I stenhoggerbrakkene på Sand, Spjærøy, hadde de juletre i en flaske. Andre steder i landet hang man juletreet i taket. Ellers var bruken av stokketre utbredt langs kysten hvor tilgangen til trær var begrenset. Spjærøy var nærmest avskoget ved forrige århundreskifte, og flere kilder forteller om bruk av stokketre. Det var en stokk hvor det ble boret hull til kvister, som ble stukket inn. Ofte brukte man enerkvister. Fra et stenhoggerhjem fortelles det at juletreet ble pyntet med kjeks og epler. De røde eplene ble alltid spart for å brukes på juletreet. Kjeksene ble pyntet med engler. Etter hvert hang bare bildene igjen etter som kjeksene ble spist. Kilder forteller også om bruk av norske flagg på juletreet. Etter 1905 ble bruken av norske flagg på juletreet vanlig. Lenker symboliserer samhold og var et naturlig innslag på juletreet i et arbeiderhjem.

I trangbodde arbeiderhjem kunne det være en utfordring å få plass til juletreet. En løsning var å plassere et lite tre i en flaske. Kathrine Sandstrøm

Selv om flere stenhoggere viste til antireligiøse holdninger, ivaretok mange stenhoggerfamilier de religiøse tradisjonene. På julaften leste man juleevangeliet. Deretter sang de julesanger og gikk rundt juletreet. Det var sjelden de hadde råd til presanger. En stenhoggerdatter forteller at de kunne få en appelsin hver i julegave. Nils som vokste opp i et stenhoggerhjem på Skjelsbo forteller også at de fikk appelsiner til jul. Men mora delte appelsinene i to, for de fikk ikke en hel hver. Kilder forteller også at de kunne få hjemmestrikkede sokker og strømper i julegaver. 2. juledag gikk stenhoggerfamiliene på juletrefest på Folkets Hus. Den ble arrangert av Spjærøy Arbeiderpartis Kvindeforening. Her fikk barna godteposer. Kvinnene i foreningen var opptatt av å arrangere familietilstelninger. I miljøer med mange innflyttere hadde disse arrangementene en viktig sosial funksjon. Selv om juletrefestene var åpne for alle bygdas barn, var de lokale fiskerbøndene fraværende på disse tilstelningene.

Juletrepynt på DigitaltMuseum

På DigitaltMuseum finner du over 1100 gjenstander relatert til juletrepynt. Her er et lite utvalg.

Share to