Trekkspillets gleder

**Tyskeren Christian Friedrich Buschmann konstruerte det første trekkspillet ca. 1829. En- og torader, som er de eldste modellene, var vekseltonige, det vil si at samme knapp gir forskjellig tone ettersom belgen dras eller presses, også kalt durspill. Større trekkspill er liketonige, det vil si hver knapp gir én tone om belgen dras eller trekkes. **

Trekkspillet blei etter hvert populært i hele Europa, samt i Argentina og USA. I trekkspillets tidligste år var det velsett i de parisiske stuer, også kvinner trakterte instrumentet. Likevel var gata trekkspillets rette element og fikk etter hvert skrå blikk fra såkalt seriøse instrumentalister og musikkelskere. Det var arbeiderklassen som tok trekkspillet til sitt hjerte. Fantes det en danseplatting av tre, en vei eller ei bru, så kunne man møtes til dansefest med trekkspillmusikk til.

Fra 1900 til annen verdenskrig ble det lagd hundrevis av valser, mazurkaer, polkaer, tangoer og foxtrots av store skapende kunstnere, som både komponerte og var utøvere på trekkspill. Selv om dette var musikk å danse til, var det i høyeste grad musikalske verk i ordets beste forstand.