Adventstidens små gleder
Det er tidlig i desember, og snøen har lagt seg i lange dyner over hustak og langs gatene. I stuen blandes lukten av granbar seg med sødmen av nybakte julekaker i behagelige toner, mens lyden av raske fottrinn dundrer mellom veggene. Barnelatter og utålmodige rop skjærer gjennom vinterroen, og blir stadig møtt med stressede svar fra foreldre som har hendene fulle med å klargjøre til jul.
Adventstiden kan virke lang, mens man stadig venter på julaften. Det er mye som må vaskes og fikses før julen kan ringens inn, og som liten lærer man gjerne at «tålmodighet er en dyd», men å sitte rolig og tålmodig er oftest ikke lett, spesielt ikke som barn. Julens forventinger setter seg i kroppen og vokser for hver dag som leder mot julaften. Adventskalendere utgjør da en stor glede i den ellers lange ventetiden, enten om man fikk en hjemmelagd, butikkprodusert, hjemmefra eller tilsendt i posten fra slektninger som befinner seg lengre unna.
Historisk feiring
Ved juletider får tradisjoner mye fokus, gjennom faste ritualer og gjentakende skikker deles historier, og minner bæres videre fra en generasjon til den neste. Feiringen har lange røtter og er bygd opp av impulser fra flere tidsperioder, i tillegg skapes nye skikker og tradisjoner når nye familier og venner samles for å feire.
I tidligere tider var det naturens rytme som satte rammen for hverdagslivet. Arbeidsoppgaver og høytider fulgte årstidene, og selv de dagligdagse gjøremål var nært knyttet til naturens syklus. Julen markerte da både et høydepunkt og et vendepunkt i året. I Norden ble den opprinnelig feiret rundt 12. januar som en hedensk midtvinterfest, et ritual som markerte at solen snudde og et nytt år tok til. Før julefeiringen startet, skulle alt som var sanket, dyrket og slaktet være ferdig tilberedt, mens tiden etter høytiden, ble brukt til å gjenoppta produksjonen av nødvendige husholdningsartikler, som for eksempel tekstiler og redskaper. På denne måten markerte julefeiringen både avslutningen på et arbeidsår, samt starten på et nytt (Bugge et al., 2019, s.11).
Advent - tiden for klargjøring
Julen rommer mer enn selve juleaften, den omfatter i tillegg både adventstiden og romjulen. Adventstiden utgjør forberedelsesperioden og betraktes ofte som ventetiden frem til julaften. I løpet av denne perioden forvandles hjemmet; maten blir klargjort, gaver pakket inn og hjemmet vaskes og dekoreres. Hus og hjem blir kledd i lilla, adventsstjerner henges opp i vinduer, og de fire lysene i adventsstaken tennes ett etter ett, og når julaften nærmer seg byttes lillafargen ut med rødt. Markeringen av advent stammer fra katolsk tradisjon, og var opprinnelig en tid for faste. Denne skikken ble gradvis svekket på 1900-tallet, da svineribbe, pinnekjøtt og andre julemåltider fikk en sentral plass i feiringen (Advent.net & Risåsen, Tradisjoner lille julaften og første juledag, 23.12.2021).
I moderne tid blir advent hovedsakelig assosiert med tradisjonen tilknyttet adventskalendere, hvor en luke åpnes for hver dag som går. Praksisen av å telle ned til julaften kan spores tilbake mot slutten av 1800-tallet, likevel har ulike former for nedtelling trolig blitt benyttet også tidligere, for eksempel krittstreker på døren eller veggen, eller små religiøse bilder og bibelvers som ble hengt opp dag for dag. Den moderne adventskalenderen stammer fra Tyskland på tidlig 1900-tallet, og har vært kjent i norske husstander siden midten av 1900-tallet. I senere tider har adventskalenderen, i ulike utgaver, stadig blitt en viktigere del av julefeiringen (Advent.net, Davidsen, 2024).
Adventskalenderen inkluderes i juletradisjonen
Den første kjente trykte adventskalenderen ble publisert i 1903 av Gerhard Lang i Tyskland. Den besto av 24 luker med små bilder som skulle limes over et lite dikt hver dag. De tidligste kalenderne ble fargerikt illustrert med religiøse motiver og julesymboler, og ble raskt populære. Like etter startet stadig flere forlag å produsere lignende kalendere med fargerike illustrasjoner og med små gaver, gjerne godterier, bak lukene (Advent.net, Davidsen, 2024).
I Norge dukker begrepet adventskalender opp i aviser i 1937, og i bøker på 1950-tallet (Davidsen, 2024). I denne perioden ble adventskalenderne hovedsakelig importert fra Tyskland og Sverige, disse utgjorde ofte kartonger som barna kunne klippe og lime sammen. Kort tid etter begynte norske forlag å produsere egne kalendere (Davidsen, 2024). Norsk Speiderpikeforbund ga ut den første norske adventskalenderen i 1947, og på 1950-tallet fikk kalenderen gjennombrudd i Norge (Advent.net, u.d., Risåsen, Advent: En tradisjonsrik tid, 25.11.2021 & Bugge et al., 2019, s.27). Det ble raskt vanlig å gi adventskalendere til barn, og kalenderen inngikk videre som en naturlig del av førjulstiden (Advent.net, Bugge et al., 2019, s. 27 & Risåsen, Advent: En tradisjonsrik tid, 21.11.2021).
Etterkrigstiden i Norge var preget av gjenoppbygging, fremtidstro og en gradvis modernisering av hverdagslivet. Dette ble også reflektert i julefeiringen, hvor høytiden ble tildelt en dobbel virkning, både som en arena for tradisjon og videreføring av gamle skikker, og som introduksjon av nye varer og impulser, som et uttrykk for et nytt, moderne forbrukersamfunn. Denne utviklingen preget også adventskalenderne fra samme tidsperiode. I 1950- og 1960-årene var kalenderne ofte fargerike, med enkle motiver. Motivene var gjerne preget av religiøse scener, tradisjonelle julemotiver eller idylliske framstillinger av barndom, lek og familieliv. Adventskalendere kan derfor ansees som enkle tidsbilder som viser til hvilke idealer som ble løftet frem, gjerne med familien som kjerne, barnet som symbol på fremtiden og hjemmet som sentrum for både arbeid og hygge. Det huslige stellet før jul, leken i snøen eller de rolige stundene rundt juletreet, ble på denne måten ikke bare estetiske motiver, men utgjorde også kulturelle uttrykk for hva man ønsket å fremheve i det moderne Norge. Adventskalenderen avbildet under gjenspeiler disse verdiene. Motivet viser en nisse-familie i ulike hverdagsaktiviteter, hvor flere av dem utfører huslige oppgaver som å vaske, mens andre er samlet foran TV-en. Siden 1950-tallet har adventskalenderne stadig blitt mer kommersialiserte og en del av den voksende kjøpe- og forbrukskulturen (Bugge et al., 2019, s. 27).
En videre milepæl i utviklingen av adventskalender som tradisjon, var NRKs Jul i Skomakergata, som kom ut i 1979, som den første TV-julekalenderen. Siden har digitale adventskalendere blitt en fast del av førjulstiden (Advent.net, Bugge et al., 2019, s. 27 & Risåsen, Advent: En tradisjonsrik tid, 21.11.2021). Til samme tid hver dag samler store deler av den norske befolkningen seg foran TV-en for å få med seg dagens episode av en utvalgt adventskalender.
En adventskalender holdt kjær
På baksiden av adventskalenderen som vises nedenfor, er det avmerket plass for å skrive hvem kalenderen er til og fra, for å kunne sende den i posten, i tillegg er det markert at den ble produsert i Danmark. Adventskalenderen er av papp og derfor skjør; de fleste masseproduserte kalendere i nyere tid, ble, og blir gjerne, laget med forventningen om å bli kastet i ettertid. Likevel har flere blitt bevart, ikke kun som dekorasjoner, men som minner. På denne måten utgjør adventskalenderen et personlig objekt. At barn og familier tar vare på kalenderne i ettertid, viser til adventskalendernes tildelte personlige verdi, de utgjør ikke bare et stykke papir med luker, men en viktig del av juleopplevelsen.
Adventskalender som tradisjon byr på både sosialt samhold i praksisen av å gi adventskalendere i gave til venner, familiemedlemmer og andre nære, samt oppbygning av forventning og glede i de små overraskelsene kalenderen byr på frem til julaften. Hver åpning av en luke blir et lite ritual, et øyeblikk som binner desemberdagene sammen og gir ventetiden rytme. I dag eksisterer adventskalenderen derfor, både som et masseprodusert produkt og som en personlig tradisjon, og inngår som en viktig del av julefeiringen, både på personlig nivå i hjemmet, og på et overordnet nivå i ett større fellesskap.
Avslutning
Til tross for å ikke være like avhengige av de sesongmessige rammene, blir julen likevel feiret og utført på tilsvarende måte i moderne tid som i eldre tider. Julefeiringen fører på denne måten flere perioder og generasjoner sammen via tradisjonene, og bærer med seg en kulturell og sosial verdi som strekker seg utover selve høytiden. Dermed blir julen en viktig sosial institusjon, hvor kulturarv og identitet forankres og fornyes i møte mellom fortid og nåtid.
Adventskalenderne som har blitt bevart i ettertid, viser både til noe personlig og noe allment. De utgjør både personlige barndomsminner fra en familie, som andre også kan kjenne seg igjen i, men viser også til verdier datidens samfunn fremhevet. Videre er adventstiden en tid for spenning og forventning, som sakte vokser mot julaften. Små luker med en liten overraskelse for dagene som går, skaper både forventning og glede, og en kalender sendt i posten fra slektninger langt unna, kan skape en følelse av nærhet selv når man ikke kan være sammen fysisk. Adventstiden er derfor mer enn et kappløp mot julaften, det er en tid for spenning, forventning og små øyeblikk av glede, og en videre påminnelse om felleskap og nærvær.
Bibliografi
Advent-kalender.net. (u.d.). Advent-Kalender NO. Hentet 03. 09., 2025 fra Fra religiøse røtter til moderne festligheter - Julekalenderens historie: https://www.advent-kalender.net/no/artikler/julekalenderens-historie/
Bugge, A. B., Klepp, I. G., Borch, A., Schjøll, A., Laitala, K., & Haugrønning, V. R. (2019). Jul- pynt, gaver, klær og mat. OsloMet, Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Oslo: OSLOMET. Hentet 08 28, 2025 fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/2928
Davidsen, B. A. (2024, 11. 28.). År 1902: Advent betyr fortsatt ikke å vente. Hentet 09 08, 2025 fra Fagsjekk: https://fagsjekk.no/ar-1902-advent-betyr-fortsatt-ikke-a-vente/
German Christmas Museum. (u.d.). Advent calendars. Hentet 09 22, 2025 fra German Christmas Museum: https://www.weihnachtsmuseum.de/en/adventskalender
Grønbech, T. (2023, 12. 01.). Husker du følelsen av å åpne kalenderlukene? Hentet 09. 22., 2025 fra NRK: https://www.nrk.no/kultur/hvor-kom-julekalenderen-fra_--1.16654678
Grønli, K. S. (2002, 12 01). Hvordan oppstod julekalenderen? Hentet 09 22, 2025 fra forskning.no: https://www.forskning.no/jul/hvordan-oppstod-julekalenderen/1079928
Norsk Folkemuseum. (u.d.). Juletradisjoner gjennom 1000 år. Hentet 09. 03., 2025 fra Norsk Folkemuseum: https://norskfolkemuseum.no/juletradisjoner-gjennom-1000-ar
Risåsen, G. T. (23.12.2021). Tradisjoner lille juleaften, juleaften og første juledag. I N. Folkemuseum, Kulturhistoriske innblikk. Oslo: Norsk Folkemuseum. Hentet 09. 03., 2025 fra https://norskfolkemuseum.no/kulturhistoriske-innblikk
Risåsen, G. T. (25.11.2021). Advent: En tradisjonsrik tid. I N. Folkemuseum, Kulturhistoriske innblikk. Oslo: Norsk Folkemuseum. Hentet 09. 03., 2025 fra https://norskfolkemuseum.no/kulturhistoriske-innblikk
Sellmer Adventskalender. (u.d.). Advent Calendar Story. Hentet 09 22, 2025 fra Richard Sellmer Verlag Stuttgart: https://sellmer-adventskalender.com/en-en/pages/history-of-the-advent-calendar?srsltid=AfmBOorW0_7TAcg574VJsZ-2e8gahvWRtpAIEC0a7fmmPNGRbRGOUcdu
Sellmer Adventskalender. (u.d.). Blog. Hentet 09. 22., 2025 fra Richard Sellmer Verlag Stuttgart: https://sellmer-adventskalender.com/en-en/blogs/blog-new
Sellmer Adventskalender. (u.d.). Sice 1945: Richard Sellmer Publishing. Advent calendars from Stuttgart to the world. Hentet 09. 22, 2025 fra Richard Sellmer Verlag: https://sellmer-adventskalender.com/en-en/pages/company-history