main article image

Lego - innsamling og dokumentasjon

Lego er langt mer enn en samling plastklosser. Det danske byggesystemet har i snart hundre år formet barns lek, stimulert til kreativitet, inspirert voksne samlere og blitt brukt i alt fra skoleundervisning til kunstinstallasjoner. Dette gjør lego til et unikt kulturhistorisk fenomen – en gjenstand som samtidig rommer personlig identitet, samfunnstrender, teknologihistorie og barnekultur. Bymuseet i Bergen har på bakgrunn av utstillingen «Smarte Bergensere?» valgt lego til et dokumentasjons- og innsamlingsprosjekt.

En kloss med historie

Lego ble grunnlagt i 1932 i Billund, Danmark, av Ole Kirk Christiansen. Navnet er avledet fra de danske ordene „leg godt“. I starten laget selskapet treleker, men med plastens inntog etter andre verdenskrig ble utviklingen av et nytt byggesystem mulig. I 1958 patenterte lego det ikoniske klikksystemet som fortsatt er i bruk i dag, og som gjorde det mulig å bygge mer stabilt og komplekst enn noensinne.

Gjennom 1960- og 70-tallet vokste lego til en global aktør. Med innføringen av minifiguren i 1978 ble lego-verdenen befolket med karakterer, og rollelek fikk en sentral plass. De ulike tematiske seriene – romfart, middelalder, byliv, pirater – gjorde det mulig å skape fortellinger og universer innenfor en felles estetisk og fysisk ramme. Fra kjønnsnøytrale klosser til lanseringen av jentetilpassede Friends-sett i 2012, har selskapet måttet forholde seg til kritikk, idealer og forventninger. I nyere tid har lego gjort tiltak for økt mangfold i figurene, og introdusert rullestoler, ulike hudfarger og kjønnsuttrykk. På denne måten har lego koblet seg til samfunnsutviklingen.

Å samle og formidle lego

En av Bymuseets samlinger inneholder leketøy fra 1800-tallet og frem til midten av 1900-tallet. Selv om det finnes leketøy i de fleste museer i regionen, er det Bymuseet som har det uttalte ansvarsområdet for Vestland. Hva innebærer et slikt ansvar? Hva er viktig å ta vare på, og for hvilken tidsramme? Legoprosjektet utforsker disse spørsmålene, og søker å svare ut noen utfordringer i arbeidet med inntak i samlingene.

Bymuseet driver stort sett med passiv innsamling av gjenstander og foto. Dette ønsker vi å endre på gjennom å drive en bevisst innsamling av ting som vi mener bør finnes i samlingene. Fra samlingsplanen til museet:

Bymuseet har i flere år prioritert samlingsforvaltning og hatt større økonomiske ressurser og muligheter til utvikling og bevaring av samlingene enn før konsolideringen. Dette har blant annet resultert i nytt hovedmagasin og en gradvis utflytting fra dårlige magasiner. Det at vi nå i større grad ser flere samlinger i et større bilde, gjør at vi oppdager en overrepresentasjon av enkelte gjenstandstyper og tidperioder. Samtidig avdekkes vesentlige mangler på enkelte felt i samlingene. Det er både behov for en tydeligere profil for den enkelte samling og en mer helhetlig strategi for videre utvikling av samlingene.

Utstilling på Bryggens museum

En lego-ninja var gjennomgangsfigur i utstillingen. Foto: Bymuseet i Bergen

Ludvig Holberg var en av dem som mente at bergensere ikke var spesielt skarpe, og at alt handlet om fisk og penger. Utstillingen «Smarte Bergensere?» på Bryggens museum i 2023-2024 tok utgangspunkt i kunnskapsbyen Bergen gjennom 750 år. Med et utvalg øyeblikk og figurer fra byens historie trer noen ganske smarte bergensere frem, også som lego-figurer.

I forbindelse med utstillingen Smarte Bergensere? på Bryggens museum i 2023-2024 ble det laget seks lego-tablåer som forestiller historiske settinger som er tema i utstillingen. Tablåene er bygget av kunstneren Birgitte Jonsgard. Alle brikkene i tablåene er ordinær lego, det vil si at ingenting er spesialprodusert for denne utstillingen.

Bymuseet hadde i Gamle Bergen-samlingen fra før en legoplate med noen små brikker festet på. Gjenstanden hadde uklar proveniens. Dette var også den eneste legoen som var å finne i databasen til museene i Vestland. Det ble vedtatt å ta inn lego-tablåene fra utstillingen, og noen små lego-bygninger. Et grep i utstillingen var et stort bord med lego, der publikum kunne bygge fritt. Dette var populært blant både barn og voksne. De kunne merke byggverkene med navn og alder, og noe ble plukket ut til et spesielt monter i utstillingen. Etter utstillingsperioden ble ca. 60 av publikumsbyggene pakket ned og tatt med til magasinet for dokumentasjon. Noen av dem kan du se utstilt i kafeen i repslagerhuset i Gamle Bergen sommeren 2025.

Publikums lego-byggverk

Mikrobygg

Fire såkalte mikrobygg er tatt inn i samlingene. De er også bygget av Birgitte Jonsgard, og er miniversjoner av Håkonshallen, Kalmarhuset, Sundt-bygget og en stavkirke.

Litteraturliste

  • Jens Andersen, 2021. The LEGO story. How a little toy sparked the worlds imagination.
  • Jens Andersen, 2022. Ett liv med lego. Historien som skapade världens populäraste leksak.
  • The toy that changed our lives, 2020. Utgitt av Newsweek.
  • Her kan du finne informasjon om digitale læringsressurser som ble utviklet i forbindelse med utstillingen "Smarte Bergensere?" https://bymuseet.no/undervisning/digitale-laeringsressurser/

Order this image

Share to