Stories from Cold War Hotspots er et samarbeidsprosjekt ledet av Norsk Luftfartsmuseum, i samarbeid med Bodø2024, som ble startet opp i forbindelse med Bodøs rolle som europeisk kulturhovedstad i 2024. Formålet med prosjektet var å kartlegge en overgangsfase i Bodøs historie, fra et militært kjernepunkt for den kalde krigen til et kulturelt knutepunkt.
Det er flere europeiske byer med en lignende fortid, såkalte kjernepunkter for den kalde krigen. Prosjektet var interessert i å utforske om det eksisterer et europeisk fellesminne om den kalde krigen på tvers av landegrenser. Hvordan beboere på steder med en særegen tilknytning til den kalde krigen reflekterer rundt dens betydning, hvordan den påvirket deres liv, og om den fortsatt påvirker deres liv i dag.
Hovedmålene med prosjektet var:
• Å vise den den internasjonale storpolitiske konflikten gjennom personlige fortellinger
• Gi ny innsikt til publikum ved å formidle sivilbefolkningens opplevelser av og erfaringer med den kalde krigen på begge sider av Jernteppet
• Oppnå mer og ny kunnskap om den kalde krigens historie hos et bredt publikum
• Gi en bakgrunn til publikum for å forstå hvordan den kalde krigen påvirket liv tidligere, og hvordan den også påvirker liv i dag
Prosjektet reflekterer et bredt europeisk samarbeid med partnere i fem ulike land:
- Norsk Luftfartsmuseum, Bodø (Norge)
- Alliierten Museum, Berlin (Tyskland)
- Eesti Rahva Muuseum, Tartu (Estland)
- Eesti Lennundusmuuseum, Tartu (Estland)
- Koldkrigsmuseum Langelandsfort, Langeland (Danmark)
- National Museum of Scotland, East Fortune (Skottland)
I prosjektet var det ønskelig å gi deltagerne rom til å reflektere og fortelle fritt om deres minner og perspektiver rundt perioden. For å oppnå dette, ble det bygget en skrifteboks som ble sendt rundt i Europa. Denne kunne besøkende ved de ulike museene fritt gå inn i og dele fortellinger og refleksjoner rundt hva de selv assosierte med den kalde krigen. Det var her et mål om å skape en demokratiserende effekt, der deltagerne ble medskapere i en felles fortelling om den kalde krigen og dermed i større grad definere selv hva den var.
I perioden mai - november 2023, når skrifteboksen reiste rundt i Europa, valgte omtrent 300 mennesker å dele sine fortellinger om betydningen av den kalde krigen - hvilken betydning den hadde i fortiden og hvilken påvirkning den har for framtiden.
- juni 2024 åpnet Norsk Luftfartsmuseum en ny utstilling. Kjernen av utstillingen var intervjuene som ble gjennomført i 2023, og utstillingselementene reflekterte i større grad enkeltmenneskers minner om perioden enn de mer tradisjonelle politiske elementene som ofte assosieres med den kalde krigen.
I større grad bidrar fortellingene til å bygge en større felles historie om hva den kalde krigen var - både likheter og ulikheter.
De fem europeiske kjernepunktene i prosjektet er alle unike, både i sin rolle under den kalde krigen og i den påfølgende omstillingsfasen. Med unntak av Berlin, vil nok de fleste betrakte de øvrige stedene som relativt ukjente – noe som nettopp understreker et sentralt poeng i prosjektet: At små, tilsynelatende marginale historier ofte utgjør avgjørende brikker i den større fortellingen om Europas delte fortid.
Videoene nedenfor gir et glimt inn i noen av fortellingene fra hvert sted. Hver video er redigert med historiske fotografier som visuelt underbygger og levendegjør de personlige beretningene.
Berlin
På mange måter var Berlin et sentrum for den kalde krigen. Etter den andre verdenskrig ble Berlin delt mellom de vestlige og østlige seierherrene, og var en delt by fra 1945 til 1989. Fortellingen om Berlin under den kalde krigen er fortellingen om et splittet folk som levde på begge sider av Jernteppet. I 1961 ble en mur bygget mellom Øst- og Vest-Berlin som fysisk skilte tyskere fra hverandre. Ettervirkningene av den delte byen påvirker fortsatt livene deres i dag.
Bodø
Den største NATO-flybasen i Nord-Europa under den kalde krigen lå i Bodø. Byens beliggenhet og nærhet til Sovjetunionen gjorde den til en sentral del av NATOs nordlige flanke. I tillegg ble Forsvarskommandoen for Nord-Norge etablert i byen. Arbeidsmarkedet ble i stor grad påvirket av den militære tilstedeværelsen. I dag er Bodø en by i en overgangsfase, fra et militært kjernepunkt til et kulturelt knutepunkt.
East Fortune
East Fortune ble brukt som flystasjon under begge verdenskrigene.
Den fortsatte å spille en viktig rolle under den kalde krigen,
nå som lagringssted for militært materiell i tilfelle et atomangrep.
Skottland spilte en avgjørende rolle i rivaliseringen mellom
USA og Sovjetunionen. Storbritannia huset blant annet amerikanske
ubåter, som skulle avskrekke et atomangrep. I dag ligger Skottlands
nasjonale luftfartsmuseum ved East Fortune.
Langeland
Langelands geografiske beliggenhet gjorde øya til et strategisk sted
under den kalde krigen. Langelandsfortet åpnet i 1954. Formålet
med festningen var å holde øye med luft- og sjøaktivitetene til
Warszawapakten, og å vokte Bæltene mot den sovjetiske Østersjøflåten.
Militarisering av Langeland møtte først motstand i lokalbefolkningen,
men var en viktig del av lokalsamfunnet ved slutten av den kalde krigen.
I dag er festningen et museum for Danmarks kaldkrigs historie.
Tartu
En av de største sovjetiske flybasene for bombefly i Øst-Europa lå
i Tartu. I det første tiåret av den kalde krigen var derfor Tartu det
eneste kjernefysiske bombemålet i de baltiske landene. På grunn
av den militære tilstedeværelsen, var Tartu en lukket by frem til
begynnelsen av 1990-tallet: Utenlandske besøkende var sjeldent
tillatt, og overnatting forbudt. I dag er Estland medlem av EU, og på
den tidligere flybasens område ligger nå Estlands nasjonalmuseum.
Den fullstendige samlingen fra prosjektet Stories from Cold War Hotspots er tilgjengelig på Digitalt Museum, og kan utforskes i sin helhet her
