Departementet viste til Canada. Der var sommertid gjennomført lokalt for enkelte byer med nærmeste omegn, mens de egentlige landdistriktene hadde normaltid. I Canada var det den enkelte kommunen som tok beslutningen. Det ble pekt på at når sommertid var besluttet for en kommune eller eventuelt et område, ble denne tidsregningen brukt av praktisk talt hele næringslivet i kommunen, organisasjoner og som hovedregel også offentlige institusjoner.
Kommunikasjonsmidler som jernbaner, skip, busser og fly brukte imidlertid normaltid, bortsett fra de som bare var av ren lokal betydning som sporveier og forstadsbaner. Fordelen med å innføre en slik ordning i Norge ville imøtekomme ønsket fra befolkningen i byer og bymessige strøk om sommertid, samtidig som landbruket kunne fortsette å nytte normaltid.
Før saken kunne behandles videre, ba Samferdselsdepartementet om uttalelser fra de øvrige departementene og de underliggende institusjonene om synet på gjennomføringen. Det var også viktig å få fram hvilke institusjoner som i tilfelle fortsatt måtte følge normaltid.
Departementet presiserte at hvis lokal sommertid ble vedtatt, måtte den innføres og avsluttes på samme tidspunkt i de kommunene som ønsket ordningen.
- oktober 1951 skrev rådmann Harald Hassel til Lier formannskap, sitat: ”Etter å ha lest gjennom rundskrivet er en
kommet til det resultat at sommertid i en kommune og normaltid i en annen, for eks. i nabokommunen vil forårsake diverse vanskeligheter spesielt når de kommunikasjoner som nyttes av allmennheten: jernbaner, skip og bilruter fortsatt skal ha normaltid. Forholdet for Lier er jo som kjent at ganske mange av bygdas innvånere har sitt arbeid i Drammen og andre nærliggende kommuner, herunder også Oslo. Disse, som er avhengig av de alminnelige kommuni-
kasjoner og som for bilrutenes vedkommende er tilpasset etter nåværende arbeidstid, vil ved gjennomføringen av lokal sommertid i arbeidskommunen da kunne komme 1 time for sent til arbeidet, hvis ikke rutetidene endres.
Forøvrig må jo nevnes at Lier som et utpreget jordbruksdistrikt i flere forhold har sin egen innarbeidede rytme, f. eks. for dyrestell osv. som det ikke er så enkelt å endre fra tid til annen. Men som nevnt av departementet kan nok
sommertid på mange måter være fordelaktig for byer og bymessig bebygde strøk.
En skulle tro at det måtte være en smidigere måte å ordne denne sak på ved at de ervervsdrivende som ønsker det og hvis arbeidsfolk det måtte passe for, selv innfører sommertid ved å begynne arbeidet før og slutte tidligere.
En foreslår at departementets henvendelse besvares derhen, at innføring av sommertid lokalt for Lier kommune ikke kan anbefales.”
En klok beslutning fra en klok rådmann.
Drammen formannskap gikk ikke inn for sommertid for Drammen by. Beslutningen ble tatt etter at Lier kommune uttalte seg imot ordningen.
Avisutklipp fra Drammens Tidende, oktober 1951
Rundskriv fra Samferdselsdepartementet, 20. august 1951. Lier kommunes arkiv.
Rådmann Harald Hassels utredning til Lier formannskap 3. oktober 1951. Lier kommunes arkiv.
