Midt i 1890-årene var han på høyden av sin ”karriere” som innbruddstyv og var sterkt ettersøkt. I 1896 oppholdt han seg i Lier. Her skulle det bli en konfrontasjon mellom den 19 år gamle lensmannsbetjenten Kittil O. Skogen og den 33 år gamle ”Springer´n”.
En søndag formiddag fikk Skogen et tips om at han holdt til i ei hytte i Gullaugkleivene. Per var ikke ufarlig. Lensmannsbetjenten tok ingen sjanser. Han fikk med en mann og bevæpnet seg med en revolver. Ganske riktig, inne i hytta satt Per der han hadde søkt tilflukt hos en familie. Skogen fortalte: ”Han nektet først for å være den vi søkte etter, men jeg viste ham revolveren og sa at det var best han var pen gutt og fulgte med, hvilket han gjorde uten motstand. På veien sa Per: - Jeg er Per Springer, dere hadde ikke tatt meg i dag, men De er jo en ung mann som også må få litt berømmelse.”
Dagen etter ble han fremstilt hos sorenskriveren for å få avsagt fengslingskjennelse. Det forelå en lang liste over tyverier han var mistenkt for, blant annet i Lier. Men Per ville ikke forklare seg og nektet alt. Etter en stund ba han
om å få snakke med Skogen under fire øyne. De gikk ut på gangen. Betjenten var redd for at Per skulle stikke av, men han holdt seg rolig. Så kom tilståelsen. Han sa at alt det sorenskriveren hadde lest opp var riktig. ”Da får du gå inn å
gjenta dette for sorenskriveren”, sa Skogen.
Om Per fulgte rådet er uvisst.
Dette var det første og siste møtet mellom Per og lensmannsbetjenten fra Lier. Men tyveritoktene fortsatte. I Drammens Tidende i juli 1904 leser vi:
” Peder Springer, den bekjendte Stotyv, antages nu ifølge Meddelelse til hærværende Politikammer, at have begivet seg til Drammenstrakterne. Han mistænkes for forleden Nat at have stjaalet en Baad og have sat over Fjorden til Hurum.”
Videre i en notis i den sammen avisen en måned senere:
”200 kroners belønning udloves nu til den der anholder Peder Springer eller giver Politiet oplysninger om ham.
Hans Signalement er slig: Alder 45 Aar, Høide 1,79, blaa stikkende, øine, lyse, noget graasprængte Knebler, 2 Fortæn-
der i Overmunden, hvoraf 1 fremstaaende, sprædt Ansig, lidt spids Opstoppernæse. Han gaar gjerne med
Hatten ned i Panden”.
Per hadde gjennom sitt lange liv som innbruddstyv stått overfor mange øvrighetspersoner. En av dem husket han nok særlig godt. I 1917 ble Skogen utnevnt til lensmann i Lier. Gratulasjonene var mange. Men én gratulasjon var noe spesiell. Den kom i et brev skrevet fra Kriminalasylet i Trondheim.
Avsenderen var Per Springer!
Intervju i Buskerud Blad, 2. november 1935
To notiser hentet fra Drammens Tidendes spalte ”For 100 år siden”
