Olympieren Pål Tyldum
Pål Tyldum er blant de mest kjente og meritterte norske langrennsløperne gjennom tidene. Han behersket alle distansene, men var kjent for sin utholdenhet og særlig for å kunne disponere kreftene sine riktig i lange skiløp. I løpet av karrieren tok Pål en rekke seiere og pallplasseringer, og ikke minst har han deltatt i tre olympiske leker og hentet hjem fem OL-medaljer.
Høylandet kommune ønsket å vise frem Påls utmerkelser i den nye Hållinghallen, slik at nye generasjoner kunne bli inspirert. Distriktsseksjonen i Museet Midt laget en utstilling som sto ferdig i 2020, og i denne artikkelen presenteres tekstene og bilder av utstillingen.
Pål ble født i 1942, og trådde sine barnesko på Tyldum gård på Høylandet. Han vokste opp i en søskenflokk på sju, hvor ski tidlig ble en del av fritiden. Bestefaren sto for produksjonen av ski, mens bestemoren stilte som tidtaker inne fra stua da ungene på Tyldum organiserte skirenn. Søsknene var også aktive i skisporet, og stilte gjerne sammen som stafettlag for IL Hållingen.
Som 25-åring ble Pål en del av det norske herrelandslaget i ski. Allerede året etter ble
han norgesmester, og i løpet av de påfølgende årene tok han hele 5 kongepokaler.
I sin langrennskarriere deltok Pål i tre OL, og har medaljer fra alle.
Pål hevdet seg godt på alle distanser over flere år, og han har OL- og NM-medaljer fra 50 km, 30 km, 15 km og stafett. Fordi han gikk så bra på alle distanser ble Pål ofte omtalt som et helt landslag alene!
OL og VM
Pål deltok i tre olympiske vinterleker: Først i Grenoble i 1968, så i Sapporo i 1972 og til sist i Innsbruck i 1976. Pål har medaljer fra alle tre OL, totalt fem OL-medaljer.
Karrierens høydepunkt var OL i Sapporo, med individuelt OL-gull på 50 km. I tillegg fikk han også OL-sølv på 30 km og på 4x10 km stafett sammen med Oddvar Brå, Ivar Formo og Johs. Harviken.
Under FIS-kongressen i 1965 ble det besluttet at nordiske grener under vinter-OL også skulle ha status som verdensmesterskap. Dermed har Pål VM-medaljer som tilsvarer antall OL-medaljer.
OL i Sapporo
"Pål Bjarne Tyldum", Terje By Trøndersk skilaugs nettside :
Den 10. februar la han i vei på 50 km, med startnummer 40 på brystet. Som vanlig hadde Pål problemer med tempoet i innledningen av løpet. Ved passering 15 km var han nede på 18. plass. Ved halvgått løp 25 km var han nr. 10, ved 35 km nr. 6 og 10 km før mål var Pål nr. 3. Sveitseren Werner Geeser satte skrekk i alle nordboere med sin solide ledelse helt til 40 km, men ekspertene regnet med at han ville sprekke før eller siden. De fikk rett.
Få beskjeder har vel gitt Pål Tyldum slik inspirasjon og krefter som da han 5 km før mål fikk vite at han hadde en nordmann, Magne Myrmo å kjempe med når det gjaldt gullmedaljen. Han hadde også gått et usedvanlig velberegnet og sikkert løp. I mål skilte det 15 sekunder i Påls favør, en av de virkelige store dager i trønders skisport
Norgesmesterskap
Pål ble tatt ut til sitt første Jr-NM i langrenn på Hønefoss i 1962, og ble en del av skieliten fra høsten 1967. Han fikk da teknisk trening og muligheten til å delta på samlinger for landslaget på ski. Allerede året etter ga det uttelling, og Pål tok sitt første NM-gull på 50 km. I de neste fem årene tok han ytterligere seks NM titler, deriblant to gull i 72. Dette resulterte i 5 kongepokaler. Til sammen gikk han til topps hele 7 ganger på distansene 50 km, 30 km og 15 km!
I 1976 deltok Pål i sitt siste mesterskap, og hadde da deltatt på NM i 13 år. Han hadde da sanket 7 gull, 5 sølv og 2 bronse.
Holmenkollen og Lahti
Før innføringen av World Cup på 1970-tallet var det knyttet mye prestisje til de nordiske storrennene i Holmenkollen og i Lahti. Pål markerte seg i disse velkjente, klassiske løpene.
Pål tok to førsteplasser, to andreplasser og en tredjeplass på 50 km, og tre andreplasser på 15 km i Holmenkollen. Han mottok Holmenkollmedaljen i 1970. Den deles ut av Skiforeningen, og er skisportens høyeste utmerkelse i Norge.
I Lahti har han en førsteplass og en andreplass på 15 km, og første-, andre- og tredjeplass på 50 km. I 1971 fikk han Lahtimedaljen, som tildeles etter to seire i Lahti.
Ærespriser
Pål har fått flere ærespriser i løpet av sin karriere, og i 1972 fikk han blant annet disse tre æresprisene:
Fearnleys olympiske ærespris ble initiert av skipsreder Thomas Fearnley. Prisen gis ved hvert OL for fremragende prestasjoner av en norsk OL-deltaker, og har vært utdelt siden 1952.
Sondre Norheim regnes som den store pioneren innen moderne skisport. Æresprisen ble først delt ut i 1968, men deles ikke ut lengre.
Olavsstatuetten ble opprettet av Adresseavisen. Æresprisen er trøndersk idretts høyeste utmerkelse, som bare tildeles når det finnes kvalifiserte kandidater. Prisen er delt ut siden 1960.
Siste sesong på treski
Skiene ble laget på Landsem skifabrikk i Rindal. Treski for eliten på den tiden hadde kjerne av balsa for at de skulle være ekstra lette. Forskjellen på tre og glassfiber var mye mindre på "normalt vinterføre", men glassfiberskiene hadde mye bedre glid på tungt føre.
VM i Falun i 74 ble siste mesterskap der treski ble brukt. Åtte av de femten beste på tremila i Falun gikk på glassfiberski – eller plastski som det ble kalt den gangen. Det var imidlertid ikke alle som var enige i at det var skiene som var problemet. «Det er vel helst slik at de som var oppå skiene ikke gikk fort nok», uttalte Pål.
Året etter var det imidlertid ingen som gikk på treski lenger.
Gullsko
Odd Onsrud drev Gjøvik skofabrikk, som ble etablert i 1916 av hans far. Odd hadde gode kontakter i sportsmiljøet, og samarbeidet nært med toppidrettsutøverne for å utvikle gode sko. I sin beste periode ble nesten alle norske medaljer i vinteridrettsgrener tatt med Gjøvik Skofabrikks skotøy.
Etter at Pål Tyldum vant OL-gull på femmila i Sapporo i 1972, fikk han en forgylt Adidas-sko fra fabrikken. Onsrud laget skoene og fikk de forgylt hos gullsmeden, og den første utdelingen av gull, sølv og bronse sko etter OL i Sapporo 1972.
Fysisk arbeid ga uttelling
Grunnlaget for skikarrieren la Pål gjennom fysisk krevende arbeid fra ung alder, et arbeid som ga han styrke og kondisjon. Allerede som 17-åring begynte han å jobbe for e-verket med oppsetting av kraftlinjer. Senere fikk han jobb som landmåler, og merket opp geografiske punkter ulike steder i landskapet. Jobben som landmåler beholdt Pål også etter at han ble med på landslaget, og den utgjorde store deler av treningsgrunnlaget i sommerhalvåret. Skisporten ble ikke profesjonalisert før etter Påls karriere, så inntektene fra arbeidet i sommerhalvåret var avgjørende for at han kunne delta på toppnivå.
Pål var særlig kjent for å disponere kreftene sine i løp, og hadde en enorm utholdenhet og viljestyrke. I etterkant har Pål blitt spurt hva han tror årsaken kan være til at han fikk så stor karriere, og han svarte:
Det må bli innstillinga til oppgavene, fysiske forutsetninger og evnen til å presse meg ekstra og ta ut alt.
Pål viser at det går an å komme fra Høylandet og bli olympisk mester.
Pål Tyldum på Digitalt Museum
Kilder
"Bygdebok for Høylandet, bind 5" Idar Romstad (red.), 1988
"Femmila. Skisportens manndomsprøve" Thor Gotaas, 2013
"Gjøvik Skofabrikk – fra pluggstøvler til OL-gullsko" Svein Erik Strande, 2012
"Pål Bjarne Tyldum" på Trøndersk skilaugs nettside Terje By, 2010
"Trøndergull" Egil Hyldmo, 1992
"Trønderske Idrettstopper" Victor Johansen, 1989