“Skihopperen” av Kirsti Aall (f. 1944) viser en skihopper i luftig svev. Figuren danner en spent bue med kroppen og svever med samlede ski, høyt over hodet på oss. Skulpturen er abstrahert og detaljer som øyne og munn er utelatt for å understreke farten og formen som karakteriserer en skihopper når du ser han fly gjennom luften fra lang avstand. Bronseskulpturen er plassert høyt oppe på en slank og høyreist sokkel i cortenstål mellom hoppgropa og skibrua.
Skulpturen ble reist i 1981 til ære for Arnfinn Bergmann, Torbjørn Falkanger, Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg og Bjørn Wirkola, og var først plassert bak Trondheim tinghus, før den ble flyttet til Granåsen i 1991. Skulpturen trekker linjer tilbake til NM på ski 1992 og VM på ski i nordiske grener i 1997, hvor dens tilstedeværelse var tydelig og ikonisk. Aall ble utdannet ved Statens håndverks - og kunstindustriskole i 1976-79 og Statens Kunstakademi i 1979-83.
“Dobbelttak” av Marit Wiklund (f. 1945) er en skulpturgruppe i bronse bestående av to skiløpere i naturtro størrelse. Wiklund har på dynamisk vis skildret de to skiløperne i full fart, kanskje på vei mot målstreken? De naturalistiske skulpturene har armene hevet i stavtak, og kroppene lent fremover, som en diagonal linje. Skulpturen fanger på denne måten den imponerende kraften og farten som ligger i skisporten.
Skulpturen ble utført i 1996 etter en lukket konkurranse i forkant av VM på ski i 1997. Wiklund arbeider i en figurativ stil, skulpturene er følsomt modellert og framstår samtidig med et røft uttrykk. Wiklund ble utdannet ved blant annet Trondhjems Yrkesskole, reklamelinjen i 1962–1965 og Statens kunstakademi i 1966–1969.
“Bjørnebinne med to unger” av Skule Waksvik (1927 - 2018) er støpt i bronse og skildrer bjørnemor som leder an sine to små i retning skogen. Skulpturen er i naturtro størrelse. For å understreke det realistiske uttrykket har Waksvik risset inn spor og linjer som gir assosiasjoner til brunbjørnens myke, tykke pels. Skulpturen er plassert ved foten av hoppbakken i Granåsen, mellom rogntrær og et lite vann.
Skule Waksviks skulptur ble gitt som gave til Granåsen Skisenter ved 150-årsjubileet fra Christiania Bank- og Kreditkasse i 1998. Når Waksvik fremstilte dyr, var det fordi han “gjerne vil bidra til at moderne bymennesker kunne opprettholde kontakten med den naturen som vi kommer fra”. Bronsedyrene hans finnes i mange norske byer, slik som hans “Elefantunge" på Trondheim Torg eller “Sjøløven” utenfor det gamle Nasjonalgalleriet i Oslo. Etter endt maskiningeniørutdanning ved NTH, startet Waksvik våren 1947 på den nye Kunstskolen i Trondheim, med Odd Hilt og Kristofer Leirdal som lærere. Høsten, samme år, begynte han på Statens Kunstakademi.
“Alle årets dager” av Tor Lindrupsen (f. 1958) ble utformet til Granåsen barnehages uteområde i 2016. Den lekne og stilrene skulpturen er hugget i lys Rennebu-granitt og består av tre distinkte deler plassert sammen. En del viser en stilisert form av en høy snømann, med tre runde steinformer satt oppå hverandre. Neste form viser en rektangulær, høyreist stein, med et negativt hulrom i nøyaktig samme form som snømannen.
Den siste skulpturen består av en stor, rund steinskulptur og minner om den nederste delen som utgjør snømannens kropp. Et nikk til teknikken som alle norske barn kjenner til når en stor snømann skal bygges. Overflaten på skulpturene er hugget jevnt og imiterer snøens og iskrystallenes perfekte uttrykk.
Tor Lindrupsen er utdannet ved Statens Håndverks og industriskole i Oslo. Han jobber både med maleri, grafikk og skulptur og kjennetegnes av sitt rene formspråk og lekne tekniske utfoldelse.