Fra barseltid til grøtstrid

Grøtmåltidet har mange sider, men en av de større er dens sentrale rolle i tradisjonene knyttet til barseltiden. Grøten var en god måte å sikre at mor fikk i seg nok næring til å ta vare på barnet, så det var en feitere grøt som var foretrukket. Ofte så en at det var helt egne grøtkoner som kom på døren med grøtleveransen. Dette var for at mor og barn skulle få absolutt hvile. Derfor ble grøten levert godt pakket inn, fraktet i grøtdaller. Grøtdallen var ofte pent utsmykket, med utskjæringer, svidde eller påmalte motiv. En grøtdall var en fin måte å gjøre stas på kvinnen, samtidig som barselgrøten var en praktisk gave.

Vanlige typer barselgrøt var rømmegrøt, smørgrøt og feitgrøt. En oppskrift på smørgrøt fra 1834 lyder slik:

Melet tømmes først gjennom et dørslag på et fat, derpå tar man såmeget godt smør, som man ønsker, i grøten, og når dette koker, tømmes melet i på en gang, hvilket røres vel inn i smøret; nå har en kokende kjele med vann i beredskap, hvorfra tømmes litt av gangen i grøten og man omrører deretter dette med en tvare, indtil det blir passelig tynt; hver gang der tømmes vann i, må man vel omrøre det.

Ofte så en at bondekoner kunne stampe inn ekstra mel mot slutten for å tykne grøten, men ved å se på oppskrifter fra samtiden kan en anta at dette var ved behov fremfor som en del av oppskriften. En får dog et innblikk i hvordan bondekonen ville laget en smørgrøt. «Tvare» er et redskap brukt for å røre grøten under koking, og er også det redskapet de ville brukt til å stampe inn mel.

Nøyaktig hvor tradisjonen om barselgrøt kommer fra er ikke helt sikkert. En kan anta at det er en eldgammel skikk, muligens fra før middelalderen. I folkeviser finner en barselgrøt nevnt – deriblant i visen «den rike herr Palle». I denne visen skrives det at:

det var Jomfru Gundelille, Gjorde hannem end mere Spe: Hun sendte en krukke Barselgrøt, Dertil en liden Ske.

Dette viser til at konseptet om å gi barselkvinnen grøt som gave går langt tilbake, men særlig var det sterkt igjennom det 18. og 19. århundre. I Kirkebø 1905 ser en at «Sengjekonemat brukes endu med den traditionelle rømmegrøt; hist og her, hvor der er bakere, begynder grøten at avløses av «fine brød» med chokolader og kringler.» På denne tiden begynner skikken å falle av, og i dag er det svært få som kjenner til «barselgrøt».

Hva om jeg forteller deg at den ene delen av folkeeventyrduoen «Asbjørnsen og Moe» publiserte en bok som skapte en stor strid om ernæring og matstell? Striden stod mellom eventyrfortelleren Peder Christen Asbjørnsen og Eilert Sundt. I Asbjørnsens bok «Fornuftigt Madstel», publisert under pseudonymet Clemens Bonifacius, rettet Asbjørnsen kritikk mot allmuens matstell – da særlig rundt sikken med å «stampe» grøten med rått mel når den var ferdig kokt. Sundt reagerte kraftig på denne kritikken, og gikk hard imot Asbjørnsen.

Det var flere enn Sundt som rette kritikk mot Asbjørnsen. Selv om boken ble godt mottatt på flere områder, var påstanden om at bondekvinnens metode for grøtkoking er hverken sunn eller smakelig oppsiktsvekkende. Sitert i en artikkel skrevet av Sundt skriver Asbjørnsen følgende «Vore Bonde-kjerringer kan jo ikke engang lage en grød skikkelig». Mot Asbjørnsens kritikk om kvinners sløseri i grøtkoking forteller Sundt at:

Her have vore Bondekoner holdt paa at stelle i vore Huse og kogt Grød Dag ut og Dag ind saadan i et Tusinde Aar eller mere, og det skulde være Slutten paa det, at de ikke kunne? Dersom de havde viist saa liden Sands til at lægge Mærke, til at gjøre Erfaringer, til at lære under selve Arbeidet, som i slige Ting er den bedste Læremester, Hvad Haab kunde man saa have om deres Evner til at lære det hele om igjen?

På overflaten ser «den store grautstriden» på 1860-tallet nesten komisk ut. Asbjørnsen mente at sløseriet kommer av att rått mel ikke fordøyes, dermed ville det gå til spille når grøten blir konsumert. Selv om Sundt presenterte forskning gjort av professor F. C. Faye som avkreftet Asbjørnsens hypotese, falt han ikke i folkets favør. Mye av årsaken til dette var nettopp Sundts kraftige reaksjon. Det som gjør striden særlig interessant er nettopp at det er grøt som står i senter. Sundt påtok seg en rolle som beskytter av bondekvinnen, og fremla grøtlaging som en svært viktig del av husmorsrollen. Vi vet at grøt har vært en viktig del i kvinners hverdag, både som mat og som markering, men ringvirkningene av denne grøtstriden ville vise seg å være større enn en skulle trodd.

Som vi har sett har grøt vært nærliggende i alt fra hverdag til store øyeblikk i flere liv. Så når en i ettertid ser hvordan grøtstriden var et utgangspunkt for opprettelsen av husmorskoler i Norge, kommer det hele i full sirkel. Husmorskolene var et viktig steg mot lik utdanningsrett mellom menn og kvinner. I Trondheim ble den første skolen etablert i 1918, og i avisen Sør-Trøndelag 31.oktober 1935 gis det takk til grautstriden for «at vi fekk den fyrste skulen i matstell». Således var ikke grøtstriden bare om grøt, men i det større bilde noe som ville påvirke en fremtidig kamp for velferd og kunnskap for kvinner.

• Selskabet for folkeoplysningens fremme (1864) Folkevennen, vol.13, Kristiania, Cammermeyer, hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nbdigitidsskrift2019032181039_001

• Sør-Trøndelag (31.10.1935) grautstriden i 60 åra og «Fagoplæring i husstell», Orkanger, hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sortrondelag_null_null_19351031_28_120_1

• Direktøren for det civile medicinalvæsen (1905) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene, Vol. 53, Oslo, Statistisk Sentralbyrå, hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022081980030_002

• Troels, L. (1940) Daglig liv i Norden i det sekstende århundre, Oslo, Gyldendal, hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040338003

• Bang, M. E. (1834) Huusholdnings-bog: indrettet efter den almindelige brug i Norske huusholdninger, Christiania, forlagt af P. Davidsen, hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100427003

• Moberg, J. (1989) Graut, Oslo, samlaget, hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090401001